• Bronselaget sesongen 2002/03.

Retro Vipers. Artikkel 2.

Intervju med Katrine Høyland og Bodil Flo Berge Gausdal.

Skrevet av Trond Sørøy

9 juli 2017.

 

KATRINE HØYLAND  (37)

– Jeg spilte i Vipers i årene 2004-2011, forteller Katrine Høyland.  – Jeg har hatt et par små comeback etter det.  Har vel blitt 4 kamper som backup pga skade på en målvakt.

 

– Jeg har opplevd mye gøy både på og utenfor banen. Men jeg husker veldig godt kvartfinalen i sluttspillet borte mot Tertnes. Vi tapte på hjemmebane og vant i Bergen på bortemålsregelen. Det var en utrolig spennende kamp! Og første gang vi gikk videre til finalespill, forteller Katrine.

– Cupfinalen i Spektrum mot Larvik er også en kamp som huskes godt. Vi tapte, men for oss var det stas å motta sølvmedaljene i NM.

Fysio Linn Kilander og Katrine Høyland.

– Nå jobber som sykepleier på en lukket psykiatrisk avdeling på Sørlandet sykehus. Har tatt videreutdanning innen rus/psykose og trives veldig godt i jobben.

– Jeg henger rundt i Vipersmiljøet enda, sier Katrine. – Var med som målvaktstrener de første sesongene etter jeg la opp. Nå har jeg bl.a ansvar for Vipers sin Instagramprofil.

 

– Jeg følger godt med på Vipers og ser alle kampene.  Gikk glipp av en viktig hjemmekamp denne sesongen fordi jeg var på ferie og det var ikke greit! Forsøkte å endre flybilletten hjem, men det hadde blitt en meget dyr kamp….

– Bortekampene ser jeg på handballtv.com.

Katrine Høyland.

– Det er utrolig gøy å se hva en målretta og dyktig gjeng har fått til, skryter Katrine. – Det gjelder i alle ledd i klubben. På jobb og i andre sosiale sammenhenger får jeg stadig spørsmål om Vipers og det er moro at så mange i byen følger med.

– Blandingen av profilerte spillere og lokale jenter er bra. Flott at vi har noen gode sørlandsjenter på laget og at unge talenter blir tatt inn i treningsmiljøet.

– Jeg får frysninger og kjenner på en fantastisk glede når 2000 mennesker trampeklapper for jentene. Jeg skulle gitt mye for å gå utpå banen som spiller igjen nå! sier Katrine Høyland.

 

 

 

BODIL FLO BERGE GAUSDAL  (39)

– Jeg er opprinnelig ei ekte Våg-jente, men etter 3 år i Tertnes kom jeg tilbake til Vipers i sin første sesong i Eliteserien,, forteller Bodil Flo Berge Gausadal.  – Jeg spilte i Vipers fra 2001/2002 – 2004/2005. Gjorde comeback med Hilde Kvifte andre del av 2005/2006 sesongen.

 

–  Jeg har flere gode sportslige minner:  bronsemedalje i serien 2002/2003,  Europacupspill, seier mot Besancon og semifinaler mot Gyør.

– Vi var en herlig gjeng med et godt samhold. Hadde vi endelig fri fra kamper så måtte vi allikevel treffes. Vi var som en stor familie, sier Bodil.

–  Nå  jobber jeg som politi på Vennesla og Iveland lensmannskontor. Der har jeg ansvaret for forebyggende blant barn og unge samt at jeg jobber som etterforsker. Jeg er gift med Tom Einar som også er politi, sammen har vi Tomine  (10), Sofie (7) og Linus (5).

 

–  Topphåndballen la jeg på hylla da jeg ble gravid med Tomine i 2006. Etter dette har det kun blitt litt håndball på politimesterskap. Kropp og hode henger ikke sammen lenger.

– Tomine spiller i Søgne håndballklubb, så jeg er ei engasjert mamma på tribunen,  og kan godt tenke meg å bli trener når det passer seg. Men jeg følger med på alt av håndball på TV. Det blir mye håndballsnakk i familieselskaper med min far (Øystein Berge), svoger (Odd Ivar Hjetland ) og niese (Mathilde Flo Hjetland), sier Bodil.

Bronselaget.

 

– Jeg har fulgt med på Vipers helt siden jeg la opp og de 2 første årene var jeg en del av sportslig utvalg. Etter at barna har kommet til har det blitt mindre tid, men jeg er på endel kamper og hvis det krasjer med mannens kveldsvakt så følger jeg ivrig med på Håndballtv og Eurosport. Barna har vokst opp med Vipers og er ivrige supportere.

 

– Jeg synes det er veldig gøy at Vipers gjorde det så bra i forrige sesong og fortsatt har ambisjoner. Kristiansand trenger Vipers og jentene er store forbilder, og de har sammen med klubben satt Kristiansand på håndballkartet. Jeg gleder meg til neste sesong og håper at vi kan ta GULL.  Det er de gode nok til hvis alt klaffer, forteller Bodil Flo Berge Gausdal.

 

 

 

 

.