Retro Vipers. Artikkel 5.

Intervju med Marianne Fardal og Helene Vinknes.

Skrevet av Trond Sørøy

1 august 2017.

 

MARIANNE FARDAL  (38)

– Jeg spilte i Vipers fra 2000-06, og i tillegg et lite innhopp i slutten av 09-sesongen, forteller Marianne Fardal.

– Mitt beste Vipersminne er da vi slo ut Besancon i Europa-cup.  Det var kort tid før EM, og de hadde landslagsspillere på 6 av 7 plasser.

– Nå jobber jeg som sykepleier på en lukket psykiatrisk avdeling, forteller Marianne. – Det er en langtidsavdeling hvor vi har pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusmisbruk. Jeg har tatt en videreutdanning innen rus og psykose, og holder nå på med en videreutdanning innen kognitiv terapi. Trives veldig godt i jobben, og er der på tolvte året nå.

– Jeg er lite involvert i håndball nå, men spiller bittelitt bedrift.

– Men det er klart jeg følger med på Vipers! Jeg ser de kampene jeg får anledning til.

– Det er utrolig gøy og spennende alt som skjer rundt Vipers nå. Lenge siden det har vært så blest rundt håndballen i sør. Utrolig bra trenerteam og støtteapparat! skryter Marianne Fardal.

 

 

 

HELENE VINKNES  (32)

– Jeg var aktiv spiller i Vipers i perioden 2003-2011, forteller Helene Vinknes.

– Jeg har utrolig mange gode minner fra tiden i Våg Vipers, og særlig fra det gode samholdet med jentene. Vi tilbrakte jo utrolig mye tid sammen. Omtrent alle kvelder, helger og ferier gikk til treninger, reising og kamper – med lange buss- og flyturer til/fra både storseire og braktap, årlige treningsturer til Danmark, europacup, cupspill og mye mer.

– Vi opplevde altså masse gøy sammen, både sportslig og sosialt, og med mange oppturer og nedturer, forteller Helene. – Ikke minst minnes jeg alle lagfestene, tacokveldene og andre sosiale aktiviteter med gode lagvenninner. Det var en fin tid! En del av oss holder fremdeles kontakten.

 

– Av sportslig prestasjoner minnes jeg vel først og fremst avansementet til sluttspillfinalen i 2009, som da var en historisk bragd! Først overrasket vi ved å slå Tertnes i kvartfinalen på bortebane med ett knepent mål etter bortemålsregelen (sammenlagt ble det 52-52), der Birgit Van Os scoret 14 mål!

– Deretter overrasket vi igjen med å slå Storhamar i semifinalen, og var dermed klare til å spille vår aller første sluttspillfinale!  Vi tapte riktignok mot Larvik, men gjorde en god kamp og skapte spenning til langt ut i andre omgang. Det var en stor opplevelse! sier Helene.

 

– I august starter jeg i ny jobb som digital innholdsansvarlig / markedsfører i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Ellers bor jeg på Hånes sammen med min mann Luke og sønnen vår Olli på 1,5 år – og katten vår Toffee.

 

– Jeg spilte én sesong i andre divisjon for Randesund sesongen etter at jeg la opp, men har ikke spilt håndball siden, forteller Helene. – Jeg holder meg fortsatt i form med litt løping og styrketrening, i tillegg til å gjete sønnen min, som farter rundt høyt og lavt og er veldig aktiv.

 

– Jeg følger med på Vipers gjennom media  og holder meg oppdatert på det som skjer.  Jeg får dessverre ikke sett så mange kamper i Aquarama som jeg skulle ønske, men ser kamper på nett om jeg kan. Jeg satser på å få med meg flere kamper denne sesongen, og gleder meg til å se det nye stjernelaget i aksjon!

 

– Det har vært en fantastisk utvikling i Vipers de siste årene, og det er veldig gøy å se den entusiasmen og interessen som er rundt klubben nå. Jeg heier på Vipers og håper de tar over tronen i norsk håndball! sier Helene Vinknes.

 

 

 

 

.