– Det er litt annerledes enn hva jeg har vært vant med

Mandag 20. august 2018.

 

Silje Katrine Waade signerte i sommer 2-årskontrakt med Vipers.  Hun spilte i ungdomsårene for Remyra og Stjørdals/Blink.  Som 16-åring ble hun Byåsenspiller og har spilt i Byåsen siden da, bare avbrutt av et år på utleie til Utleira.

Silje har spilt med både Marta Tomac, Emilie Hegh Arntzen og Hanna Yttereng i Byåsen tidligere.  Katrine Lunde har hun blitt kjent med via landslaget og fra før kjenner hun også godt Malin Aune, som også er trønder.

 

– Jeg tror nok det er lettere å komme inn i laget og i miljøet litt fortere når du kjenner en del og har spilt med noen tidligere, sier Silje Waade.

 

 

Da det ble klart at Ole Gustav Gjekstad ble ny Viperstrener tok han kontakt med Silje.

– Jeg hadde en klausul i kontrakten min i Trondheim som gjorde at jeg fikk muligheten til å gå, forteller Silje.  – Når henvendelsen fra Vipers kom så jeg egentlig på det som en skikkelig mulighet for å spille for et bedre lag og komme til nye omgivelser og en annen treningshverdag.  Så jeg kunne brekke opp litt det jeg har drevet med de siste 8 årene i Byåsen.  Det virket som et kjempebra alternativ for meg, i tillegg er Vipers et veldig spennende lag så da kunne jeg ikke si nei.

– Det at jeg kjente mange på laget fra tidligere var ikke med på å påvirke valget mitt, understreker Silje.  – Jeg hadde valgt det som var best for min egen del uansett, men det var selvsagt veldig positivt at de spillerne var her i tillegg.

 

 

Få fart på landslagskarrieren
– Alle har vel et ønske om å spille på landslaget.  Men nå er det sånn at man ikke kan gjøre så veldig mye annet enn å prestere på sitt beste og så er det noen andre som tar ut laget.  Men jeg tenkte at det kanskje var på tide å bytte litt på de rutinene jeg har hatt over lang tid og samtidig få mer internasjonal matching.  I tillegg er det mye jeg kan lære av Sulland som spiller på samme plass som meg.  Så jeg søker nye utfordringer rett og slett for å se om det er noen millimeter å hente, forklarer Silje Waade.

 

 

 

Kjøpt leilighet
– Frem til nå har jeg bodd hos Hanna Yttereng, men jeg har kjøpt meg leilighet som jeg faktisk tar over i dag.  Så det blir spennende.  Jeg er ikke helt i orden, jeg har alle tingene mine i bokser og esker i bodene til Emilie og Hanna.  Men nå som jeg kommer meg inn i den nye leiligheten så kan jeg falle litt mer til ro etter hvert.  Det er i gåavstand fra Aquarama og når man ikke har bil og tar seg rundt på sykkel så er det greit at alt er så nære, forteller Silje.

 

Studerer
– Jeg går på et studie i bevegelsesvitenskap på NTNU.  Jeg kommer til å ta fag fra det bachelorstudiet her.  Jeg skal gå 50% videre på det studiet, jeg er ferdig med 1.5 år.  Jeg har stykket det litt opp, jeg mangler noen fag fra første året hvor jeg har hatt undervisning  men hvor jeg mangler eksamen.  Så det er de fagene jeg skal ta dette året her.

– Jeg synes det er kjempegreit å gjøre noe i tillegg til spillingen.  Det er jo ikke alltid det går like bra på banen, det svinger jo litt og da er det veldig greit å bry hodet på noe annet, så føler en at man får gjort noe på en annen plattform.

 

 

De første ukene
– Jeg har fått et kjempegodt inntrykk av klubben, treneren, støtteapparatet rundt, sier Silje.  – Jeg synes at jentene har tatt meg i mot kjempebra.

– Det er litt annerledes enn hva jeg har vært vant med.  Det er flere spillere her som er eldre enn meg. I Byåsen har jeg vært vant med å dra mye av lasset som en av de eldste på laget, mens her kommer jeg inn i en gjeng som virker helt fantastisk og virkelig hjelper hverandre.  I tillegg er det en ny trener som har et litt annet syn på håndballspillet og er litt mer opptatt av detaljer, skudduttelling og sånne ting.  Jeg har lært utrolig mye av Ole Gustav bare disse første ukene.  Flere nye spillsystemer som jeg må sette meg inn i, det er spennende.

 

 

Utfylle hverandre
– Jeg håper at jeg kan være en bidragsyter både i eliteserien og i Champions League.  Jeg håper jeg kan komplementere Sulland litt.  Vi begge liker å skyte, men ellers er vi ikke så like som spillere.  Så jeg håper vi kan utfylle hverandre og at jeg kan være med å bidra til at Vipers presterer bra.

 

 

Positiv til å spille høyrekant
– Det er jo litt nytt å spille på kanten, innrømmer Silje.  – Det blir en annen måte å spille på.   Litt annen krav til kondis også, nå løper jeg plutselig 6 meter lengre hver gang jeg løper opp, humrer hun.  – Men jeg synes det er fint å kunne bekle flere roller, absolutt, jeg ser bare på det som en forsterkning for min egen del at man brukes i flere posisjoner.

 

Treningskampene
– Jeg synes ikke lørdagens treningskamp mot Silkeborg var like god som den første vi hadde mot de.  Men det blir jo gjerne sånn at det blir noen feil i starten og man kjenner litt på hverandre. Vi er ikke helt trygge på hverandre enda.  Men jeg synes at vi tar steg i riktig retning.  Og så er det heldigvis ett par uker til serien starter så jeg tror vi skal få utrettet mye på de ukene der.

 

 

Ambisjoner
– Jeg har vært en god del plaget med skader i karrieren min, så jeg er glad for at jeg fortsatt kan holde på med det som jeg elsker mest i verden, forteller Silje.  – Akkurat noe mål om medaljer og sånne ting blir kanskje mindre vesentlig når man har vært på randen til ikke å kunne fortsette med håndball.

– Jeg tenker mest personlig utvikling og først og fremst spille denne sesongen for Vipers.  Så får det med landslaget komme som en pluss i tillegg.  Jeg tenker at så lenge jeg utvikler meg og tar steg så håper jeg at de ikke kan komme utenom meg.

 

 

Potensiale i laget
– Jeg håper først og fremst at vi fortsatt skal være en favoritt i norsk serie.  Jeg håper også vi klarer å spille Champions League etter jul.  Det hadde vært utrolig artig om vi kom oss igjennom gruppespillet og videre til mellomspillet.  Men jeg vet ikke helt, jeg har ikke spilt så mye på det nivået og mot så gode motstandere før, så jeg tror vi må ta en kamp av gangen.  Men det er absolutt potensiale i laget til å nå langt, konkluderer Silje Waade.

 

 

 

Hovedbildet av Silje Waade er fotografert av  Terje Refsnes.