Stor spenning, men klar seier!

Kampen ble akkurat like jevn som forventet. Dermed litt for spennende, litt for lenge. Førsteomgang er det ikke mye å skrive om. En del ble nok usikre da Lindy Taraldsen forsvant ut med skade tidlig i første omgang, men Vipers viste fram at de har en bred og god stall i år. Dermed ble det sånn at lagene puttet ca annenhver gang, og i snitt ble det ett mål per spilleminutt. Til pause sto det 15-15, og ingen av lagene hadde noen spesiell grunn til å være skuffet over resultatet. På den annen side, uavgjort er ikke veldig mye å glede seg over heller… For publikum lå den store spenningen i om vi etter pause ville oppleve et helt annet kampbilde. Ville den ene treneren dra en joker ut av ermet, og få jentene til å parkere motstanderen? Og da aller helst et stormløp fra Vipersjentene.

Men neida, andre omgang ble akkurat som første. Lagene fulgte hverandre som skygger, og nervøsiteten begynte å bre seg på tribunen. Ville noen plutselig finne suksessformelen? Midt i andre omgang gikk Storhamar opp i ledelsen, og førte an en liten stund. Men det var aldri mer enn det ene målet, så direkte farlig ble det ikke. Men et mål bak er mer enn nok til å tape. Og det opplevde hjemmepublikummet litt for ofte forrige sesong, og bestemte seg for å bidra med høylydt jubel fra tribunen. Samtidig som publikum våknet på tribunen og klappet laget framover, kom unge Silje Galdal inn i Vipersburet. Da var det brått slutt for Storhamar. Kamilla Sundmoens normalt så sikre skudd gikk rett i nevene på Silje, som ikke bare stoppet skuddene, men også holdt ballen. Usikkerheten så med ett ut til å bre sin klamme hånd over gjestene, samtidig som nyankommen selvsikkerhet ble tatt godt imot av vertene. Angrep ble stoppet, kontringer startet, og bare dårlige avslutninger (som til tider gjorde livet farlig for fotografene bak mål) gjorde at seieren ikke ble større.

De siste ti minuttene puttet jentene fra Mjøstraktene to ganger. Vipers ikke mer enn seks, men det var jo mer enn nok til å sikre seieren. Da sluttsignalet lød sto en rådløs Kamilla Sundmoen midt på egen banehalvdel, og så etter lagvenninnene sine. De sto bak henne og så ut som de ville gå rett i garderoben. Det var for sent å gjøre noe med kamputfallet, og Vipers tok sin andre seier av to mulige med sifrene 29-26.

-«Vi vant uten å briljere», sa trener Peder Langfeldt etter kampen. Med andre ord, jentene hans har mer å by på. Og med det er advarsel sendt ut til fremtidige motstandere.

Mål Vipers:
Ingunn Birkeland – 9 (2 syvmetere)
Michelle Brandstrup – 7
Veronica Kristiansen – 5 (1 syvmeter)
Christin Høgaas Daland – 3
Emma Jonsson – 2
Louise Pedersen – 2
Birgit Van Os – 1

Banens beste:
Michelle Brandstrup

Utvisninger Vipers:
Michelle Brandstrup og Louise Pedersen – begge 1x2min

Mål Storhamar:
Kamilla Sundmoen – 9 (3 syvmetere)
Anja Marie Edin – 8
Inger Senstad – 3
Gina Lorentsen – 3
Betina Riegelhuth – 2 (1 syvmeter)
Karoline Fredriksen – 1

Banens beste Storhamar:
Kamilla Sundmoen

Utvisninger Storhamar:
Inger Senstad og Karoline Fredriksen – begge 1x2min

Dommere:
Tor Brede Launes og Per Olav Peersen

Sjekk også fvn.no