Reisebrev Cuba Del 4

Lørdag var det klart for siste kamp mot Cuba. Etter erfaring fra sist kamp visste vi at dette ville bli 60 minutter med tøffe tak, men denne gangen var vi bedre forberedt på hva som sto i vente på motsatt  banehalvdel.  Fra første avkast var det full krig fra Cubanernes side og vi ønsket ikke å vise at vi var noe dårligere. Etter mange harde dueller, hvor blant annet en cubansk spiller måtte ut av banen og få plastret sammen et kutt over øye, sto det 9-8 i hjemmelagets favør til pause. Det var ingenting å si på forsvarsinnsatsen, men vi måtte forbedre oss ytterligere fremover dersom vi skulle hale i land seieren.  Noe av grunnen var at vi var litt ukonsentrerte i avslutningsøyeblikket, for vi hadde spilt oss til mange gode sjanser. Etter pause og med noen gode ord fra Gunnar startet vi andre omgang. Denne omgangen ble minst like tøff og særlig da cubanerne spilte et svært offensivt forsvar med to frimerker. Dette gjorde at vi måtte legge om spillet vårt og spille 4 mot 4. Til Cubanernes fortvilelse omstilte vi oss relativt kjapt, i hvert fall etter et høylytt utbrudd fra sidelinjen om hvordan ting skulle gjøres og ikke gjøres. Det hele endte med en god latter på benken. Andre omgang var fortsatt preget av bomskudd, men vi klarte til slutt å riste cubanerne av oss og dro i land en 3 målseier. Vi kunne puste lettet ut og slippe jubelen løs. Det var god stemning på vei hjem og Gunnar spanderte noe godt å drikke på alle da vi ankom hotellet.

Etter noen timer i solen var det duket for aktiviteter arrangert av jentene ved bassenget. Dette skulle riktignok være for aktiviteter og samholds skyld, men som seriøse idrettsutøvere slo konkurranseinstinktet inn for fullt hos samtlige.
Vi var delt i 3 lag som i hovedsak representerte vært sitt land. Vi hadde danskene, nordmennene og de øvrige(nederlenderne og sveitseren). I en lek som mimeleken var det full krig om hvilket språk som skulle brukes, da det  ikke var så lett og vite om det andre laget jukset eller ikke. Gunnar og noen av de andre herrene var også med på lagene. Førstnevnte hadde heller ikke alltid helt styr på reglene og da vi hadde en kortlek jukset han fra start. Riktignok var ikke dette til hans egen fordel, men  derimot til motstanderlaget da han stadig trakk kort fra deres bunke.  Lekene ble allikevel avsluttet med et smil og de fleste forsvant opp for å gjøre seg klare for kvelden festligheter.

Til nå hadde vi vært veldig fornøyd med restaurantene, Morten Jørgensen og hans god hjelper Damian hadde valgt ut for oss og denne gangen slo heller ikke feil. Vi ankom en femetasjes boligblokk i cubansk stil og ved første øyekast så det ikke ut som en typisk restaurant, men slik er det på Cuba. Ingenting er som du forventer deg. I toppen lå en helt nydelig restaurant med fantastisk utsikt utover havet, byen og det store karnevalet som arrangeres i byen. Maten var til en forandring i litt mindre porsjoner og det var en av de få gangene alle klarte og spise opp.

I og med at dette var den siste kvelden hvor kun laget og alle i reisefølget var samlet, hadde jentene en liten overraskelse på lur. Vi hadde lenge lurt på hvordan vi skulle få takket Morten for denne opplevelsen han har tatt oss med på. Med god hjelp fra Mortens datter, Daniela, som kjapt har blitt en i gjengen,  hadde hun, Siri og Thorey diktet opp en sang som skulle synges for reisefølget. Det var riktignok ikke blitt tid til mye øving og vi måtte ta sangen litt på sparket, men heldigvis slo den veldig godt an. Vi hadde ønsket å lage en litt annerledes takketale og sang derfor om hver og en i følget.  Hvert refreng handlet om Morten, og i Vipers kaller vi nå Morten for Mr. Cuba.

Etter middagen gikk turen ned til karnevalet for å sjekke ut livet her på øya. Det var glade mennesker overalt og alle tittet ekstra nøye på det hvite reisefølget som kom traskende.  For å gi en kort beskrivelse fra  karnevalet var dette ikke som karnevalet som arrangeres i Rio, men det var en form for en parade og folk hadde kledd seg ut i kostymer med masse farger. Det var også satt opp flere mattelt, men det var ingen av nordboerne som turte og teste ut noen av disse. Det var kanskje et smart valg. Resten av kvelden ble vi mer og mer splittet. Noen utforsket byen mer mens andre dro tilbake til hotellet.

Søndag var den siste ”hele” dagen av oppholdet og den ble planlagt nøye. Det vil si for de fleste; Å ligge langflat langs bassenget og nyte solen til det fulle. Med den tropiske stormen som ligger og lurer hjemme i Norge var det viktig å få ekstra mye sol på kroppen når man faktisk kunne det. Til noen av jentenes glede fant vi ut at i bygningen ved siden av hotellet var det flere klesbutikker! Det klødde litt ekstra i fingrene på noen i og med at det ikke er noe å få kjøpt her, hvis du ser bort i fra rom, sigarer og stråhatter. Prisene derimot var norske og vel så det.

Kvelden kom og det var tide å få en ordentlig avslutning på denne treningsleiren. Denne gangen gikk ferden til en cubansk restaurant/bar ved navn El Cocinero, som på norsk ”Kokken”. Dette er en av de mest hippe restaurantene i Havanna for tiden. Et sted hvor de kulturelle går og hvor man er nødt til å bestille bord i forveien for å kunne få plass. Det var et veldig fint sted med takterrasse og bar og det kunne like godt vært et hipt sted i Oslo enn i et litt slitt område av Havanna. Der møtte vi det cubanske landslaget og støtteapparatet. Vi vil nok påstå at atmosfæren da vi ankom restauranten var i en helt annen galakse enn da vi sist møtte cubanerne. Vi hadde senket stridsøksene og kledd oss opp i kjoler og finstas. Alle jentene hadde med vær sin pose med litt forskjellig utsyr til de cubanske jentene og de ble tatt i mot med stor glede. Det er lite å få tak i av toalettartikler, treningstøy,  kontorutstyr og egentlig det meste vi tenker er en selvfølgelighet her i Norge på Cuba. Det som faktisk finnes er da altfor dyrt i forhold til hva en gjennomsnittlig cubaner tjener. Det var veldig fint å se hvor mye jentene satte pris på gavene og i tillegg hadde vi en hel koffert med forskjellig utstyr til forbundet også.  Som en avslutning på kvelden ble det holdt flere taler både fra den norske ledelsen og den cubanske  og det var kun gode ord som ble sagt. For cubanerne hadde det vært en svært lærerik opplevelse hvor de endelig fikk spilt noen kamper igjen, for det gjøres det svært sjeldent her på Cuba. Og for de som driver med idrett vet man at det er viktig med trening, men det er også viktig å kunne teste seg ut i kamp/konkurranse og kjenne på seriøsiteten. Når hjertet slår litt fortere, nervøsiteten lammelse, hver pasning teller og temperaturen stiger.

Nå sitter vi på flyet på vei fra Havanna til Amsterdam, før ferden går tilbake til Kjevik. Det har vært en fantastisk opplevelse, som jeg tror ingen vil glemme. Vi har fått smake på den cubanske kulturen, lært byen å kjenne og ikke minst lært hverandre å kjenne. Jeg kan med hånda på hjertet si at dette har vært en fantastisk lærerik tur og at vi vipers jentene er evig takknemlige for denne drømmen Morten  har realisert for oss.  På vegne av laget vil jeg igjen si tusen takk til deg Morten, og det er ikke tvil om at for oss vil du alltid være Mr. Cuba J