– Jeg er superimponert over det vi har fått til!
Sakura Hauge om seriesølvet, Asia-mesterskapet og om hjemkomsten til Katrine Lunde.
.
15 mai 2017.
Sakura Hauge har gjennomført en god sesong i Vipers-buret. Hun er flere ganger blitt kåret til Banens Beste og har ved 2 anledninger kommet på månedens lag i Grundigligaen. Sakura hadde også landslagssuksess med Japan i mars med sølvmedalje i Asia-mesterskapet.
– I Asiamesterskapet spilte jeg tre kamper, to innledende kamper og semifinalen, forteller Sakura Hauge til vipers.no. – I de kampene jeg spilte var jeg fornøyd med min egen innsats ettersom jeg nesten ikke hadde tilbragt noe tid med landslaget og det er mange nye folk på laget.
– Jeg synes jeg presterte bra utifra forutseningene. Vi var fornøyd med at vi vant mot Kina i semifinalen, selvom kampen aldri ble god. Men det viktigste var å vinne og kvalifisere oss for VM i Tyskland. Og det klarte vi, sier Sakura fornøyd.
– Ellers spilte Japan lenge jevnt mot Sør-Korea i finalen (tap 20-30) og hadde alle forutsetninger for å vinne. Men det ble gjort litt for enkle tekniske feil på slutten av kampen og det ble en del bomskudd på gode sjanser. Jeg tror spillerne var både fornøyd og skuffet etter den kampen. Fornøyd med at de var nærmere Sør-Korea enn i tidligere kamper mot de, og skuffet over at seiersmuligheten glapp og at sluttresultatet ble som det ble, forteller Sakura.
– Jeg spilte mot Usbekistan (seier 39-16), Kasakhstan (seier 28-14) og Kina (seier 27-26). Usbekistan var første kampen og da spilte jeg bare 30 min, med tanke på jetlag og andre ting skulle jeg få en rolig start, sier Sakura.
– Mot Kasakhstan spilte jeg hele kampen og ble kåret til MVP (most valuable player). Mot Kina spilte jeg vel 50-55 min, tror det var bare noen få minutter jeg fikk til å få en liten pause og restarte igjen.
– Siden Vipers hadde seriekamp mot Rælingen allerede onsdag og jeg kom hjem norsk tid tirsdag, ble det avtalt at jeg skullle reise hjem mandag fra Sør-Korea, forteller Sakura. – Det var selvfølgelig litt kjedelig at jeg ikke kunne spille finalen, men samtidig var jeg veldig innstilt på å reise hjem og bidra for klubben min.
– Dette var noe jeg visste på forhånd, så jeg hadde fått tid til å forberede meg på det. Jeg tror det hadde vært verre for meg å reise hvis vi ikke hadde slått Kina, og måtte igjennom en bronsefinale for å sikre oss VM plassen. Og hvor jeg da ikke kunne bidra for landslaget.
– Dessuten ble jo Annick Lipman skadet rett før jeg dro til Asia-mesterskapet, så jeg visste at jeg måtte hjem for å spille kampen mot Rælingen hvor alle poeng var viktige for oss med tanke på å ta det sølvet.
– Etter en sen semifinalekamp mandag dro jeg til flyplassen i Seoul hvor jeg hadde avgang kl. 01:00 på natten, til Amsterdam. Der landet jeg rundt 04:00 europeisk tid. Jeg måtte vente på flyplassen til kl. 12:00 før avgang til Kristiansand. Så det var en lang nok reise. Jeg var ganske sliten på tirsdag, så det at jeg ikke skulle trene med laget den ettermiddagen hjalp på, forteller Sakura.
– Det å ha en kamp dagen etter man kommer hjem fra en annen tidsone og bare en dag mellomrom fra forrige kamp, er selvfølgelig ikke optimalt, sier Sakura. – Men heldigvis greide jeg å sovne tirsdag kveld norsk tid og fikk sovet vanlig. Det at kampen mot Rælingen hadde senere avkast klokken 20:00 hjalp veldig. Selvom jeg ikke klarte å sove noe før kampen.
– Jeg følte det gikk litt tregt på oppvarmingen og man føler jo seg litt sliten både fysisk og psykisk, men samtidig prøver man ikke å tenke på det. Man må bare bite i det sure eplet og prøve å prestere så godt man kan, og nullstille seg før kampen begynner. Og heldigvis gikk jo det bra, forteller Sakura.
– Jeg har fått noen utmerkelser etter jul, men jeg føler egentlig at jeg har prestert godt før jul også ,utenom to kamper, og at jeg generelt har vært stabil gjennom hele sesongen. Men det kan være at jeg har vært mer på hugget etter jul, ettersom jeg også har fått mer tid til å utvikle meg i samarbeid med mine medspillere. At vi har fått mer tid sammen, og lærer å kjenne hverandre bedre.
– Jeg føler jeg har blitt en bedre målvakt denne sesongen, og det har med at jeg har hatt gode oppkjøringer og har ikke vært hemmet av noen skade som kunne ha påvirket meg på det fysiske eller håndballbiten. Jeg har fått trent godt gjennom hele sesongen. Vi har en del målvaktsøvelser på treningene som hjelper meg til å utvikle meg på det tekniske, sier Sakura.- Jeg føler at bunn-nivået kanskje er litt høyere nå enn tidligere.
– Å få slike utmerkelser er selvfølgelig moro, og man setter jo pris på det absolutt, sier Sakura. – Det viser at andre også har lagt merke til deg, og synes at jeg har prestert bra i kampene vi har spilt. Og det gjør meg stolt med tanke på all treningen som ligger bak det, og at all treningen gir resultater.
– Samtidig spiller jeg på et godt lag, og jeg synes at medspillerne mine hjelper meg til å prestere på et bra nivå, skryter Sakura. – Så lenge vi vinner så tenker jeg ikke i kampene at jeg skal bli banens beste, men prestere godt nok til å hjelpe laget mitt til å vinne. Det er det viktigste for meg. At jeg skal prestere godt nok til å være fornøyd selv, og ikke hva andre rundt meg mener.
– Det at Katrine Lunde vender hjem neste sesong, blir spennende. Både for meg og resten av laget. I dagens topphåndball er det viktig at man har to gode målvakter, og at man ikke er for avhengig av en person. Man vet aldri hva som kan skje med tanke på skader eller andre ting.
– Jeg håper og tror at vi får et godt samarbeid, sier Sakura. – At vi kan lære av hverandre på det sportslige, og lære hverandre å kjenne. Jeg kjenner ikke Katrine spesielt godt fra tidligere. Jeg har bare vært på en A-lagssamling med henne og vi har pratet litt når hun har vært og trent med oss.
– Det at vi klarte å vinne 11 seriekamper på rad viser en enorm innsats og vilje til å vinne. Jeg er superimponert over det vi har fått til på såpass kort tid, sier Sakura begeistret. – Det at vi knuste Glassverket på hjemmebane og sikret oss sølvet foran et stappfullt Aquarama var som en drøm som gikk i oppfyllelse. Det at vi presterte når det som gjaldt som mest og at alle de flotte tilskuerene våre fikk være med på det, var helt fantastisk! Det var så steming på tribunen under hele kampen, og man følte virkelig at de var den 8. spilleren på parketten.
– Spillet i sølvkampen hjalp oss også til å tro på at vi kunne spille bra mot Larvik i siste kamp, og kanskje slå de hvis alt klaffet. Noe som det også gjorde.
– Det var utrolig stort at vi i Vipers var det første laget på «hundre» år til å slå Larvik, for det har virkelig følt sånn tidligere, at man har tenkt på når skal noen slå de . At vi klarte det i siste seriekamp, ble kronen på verket for en historisk god sesong for oss i Vipers.
– Denne uka skal vi møte Larvik igjen i sluttspillfinaler. Vi tenker at vi ikke har noe å tape, og at vi bare må gjøre vårt beste. Så får vi se hvor vi står etter de to kampene mot Larvik. Uansett er vi superfornøyd med å spille finale og at vi klarte å nå målet om å få kvalifiseringsplass til neste års Champions League, sier Sakura Hauge fornøyd.
.