– Jeg synes spillerne er veldig jordnære!

Lørdag 27. januar 2018.

Karoline Olsen og Eline Fagerheim er begge 19 år og de to yngste i Vipersstallen.  Hvordan opplever de situasjonen med å ha lagvenninner som er opptil 18 år eldre enn seg?

Aldersforskjeller
– Det er selvfølgelig litt aldersforskjell og spillmessig er det mye en kan lære av de som er eldre, innleder Karoline Olsen, som også spilte med Vipers forrige sesong.  – Det er veldig positivt å få delt deres erfaringer, sier hun.  – Men ellers kommer vi fint overens med alle.  Vi tuller jo litt om aldersforskjellen  men det er bare for moro.

Må vaske vester
– Spillmessig kan man lære mye, men vi kan tulle med alle, det er ikke noe forskjell selv om vi er yngst, forteller Eline Fagerheim, som kom til Vipers fra Gjøvik foran denne sesongen.  – Vi trives sosialt med de andre på laget.  Det er ikke noe negativt å være ung for å si det sånn, annet enn at vi må vaske vester, hente nøkler og annet siden vi er yngst, ler Eline.

De eldre er greie
– Men de eldre på laget har vært ganske greie med oss, sier Karoline.  – Jeg har hørt andre lag hvor det er litt verre.  Vi har jo ordensmann hver uke her, men hos andre lag er det alltid de yngste som må gjøre oppgaver hver gang.  – Men ikke nevn dette i reportasjen, ler Karoline – for da må vi kanskje gjøre mer!

Omgås utenfor banen
– Vi omgås jo med «de eldre» også utenom håndballbanen, forteller Eline.  – Sånn som når laget var i Russland sist helg hvor Marta og jeg var hjemme, så var jeg hos Marta, vi var på shopping og var mye i sammen.  Man kommer godt overens med de som er 10 år eldre for den sakens skyld.  Vi har på en måte håndballen felles og da er det lettere å finne et fellesskap i det.  Og det blir helt naturlig å omgås hverandre.  Vi er jo sammen masse på trening og man knytter bånd til hverandre, sier Eline.

De stiller høye krav
– Jeg føler ikke de behandler meg annerledes selv om jeg er yngst og ikke har vært med på så mye, sier Karoline.  De stiller høyre krav til oss og det er viktig.  De hjelper oss og gir beskjed om hva som var bra og hvordan vi kunne ha gjort det annerledes.  Det synes jeg de er flinke til, skryter hun.

Jordnære
– Jeg synes spillerne er veldig jordnære til tross for at mange av de har vunnet alt som  er mulig, forteller Eline.  – De vært med på så mye og de kommer med gode tilbakemeldinger på hva du bør jobbe med, legger hun til.

Må kunne kjefte
– Jeg vil ikke at de skal behandle meg som at jeg er en 19-åring som ikke har vært med på så mye, sier Karoline.  – Jeg vil at de snakker til meg som de gjør til alle andre, at de ikke holder igjen noe når de ønsker å si noe.  Ellers lærer jeg jo ikke noe.  De må kunne kjefte litt og, mener hun.

Vipers Kristiansand har partnerklubbavtale med IK Våg, som bl.a. gjør at spillere under 21 år kan spille kamper både for IK Våg og Vipers.  Det gjorde det mulig for Lina Jensen og Eline Fagerheim å spille 2. divisjon med Våg og Champions League-kvalifisering med Vipers på samme dag tidligere i høst.  Både Eline og Karoline har mye spilletid i IK Våg sitt lag i 2. divisjon.

Viktig avtale
– For min del har det vært veldig viktig den partnerklubbavtalen, innrømmer Eline.  – Man merker jo det at på trening er det vanskelig å se selv om man utvikler seg når man er i samme miljø hele tiden.  Men når en da får enten trent eller spilt på et annet nivå enn det man er vant til i det daglige så merker man stor forskjell.  Det er veldig viktig for motivasjonen å merke fremgang.

– Så det å ha mulighet til å spille kamper med Våg har vært veldig viktig for min del, sier Eline.  – Det har jo gått litt opp og ned der også men en merker at det går jo fremover.  Det er jeg og Benedicte Udjus som har vært målvakter i Våg denne sesongen, vi har delt litt på det samtidig som jeg føler jeg får mye tillitt. Så det er veldig positivt for meg, skryter Eline.

Glad for muligheten
– I år har jeg ikke spilt så mye på Våg pga kampkollisjoner, men i fjor var jeg med på veldig mye, forteller Karlone.  – Det er utrolig fint å kunne være med der!  Hvis vi f.eks har hatt en onsdagskamp med Vipers og jeg ikke har fått så mye spilletid så kan jeg trene med Våg torsdag når de andre har restitusjonstrening.  Det er fint at man kan være med når man kan og har overskudd til å spille og trene.  Jeg er veldig glad for at vi har den muligheten, sier Karoline.

Karoline og Eline har begge vært med siden juniorlandslaget LK98 ble startet opp for snart 5 år siden.  Karoline har spilt hele 61 landskamper for Norge LK98, mens Eline ikke ligger langt bak med 57 landskamper for Norge.  Til sommeren deltar LK98 i sitt siste mesterskap før laget oppløses. 

Fin gjeng
– Nå har jeg vært med på alle mesterskapene med 98-landslaget så jeg håper å få være med også i det siste mesterskapet til sommeren.  Det er en fin gjeng og det har vært veldig gøy, sier Karoline.

Lite sommerferie
– Det hadde vært gøy å kunne fullføre 100% med juniorlandslaget, begynner Eline.  – Men samtidig får vi omtrent ikke noe sommerferie med å delta i mesterskap.  Det har vært 4 år nå uten sommerferie.  Det blir ikke noen total avslapning sånt sett siden man trener opp til mesterskapet.  Du avslutter med klubben og så det rett på landslagssamling og så er det hele sommeren med landslaget og så er det tilbake i klubblaget igjen.  Vi får kanskje en uke fri fra klubben når vi kommer tilbake men man merker jo at det er en måned med avslapning og avkobling man går glipp av, kommenterer Eline.

Kan vente med sommerferie
– Nå er det jo det siste mesterskapet med LK98 så da tenker jeg at da kan jeg vente ett år med den sommerferien! ler Karoline

Motiverende
– Ja selvfølgelig, man vil jo veldig gjerne være med, sier Eline.  Det er veldig motiverende å være en del av landslaget!

Foto:  Trond Sørøy