TBT Final 4!

.
Onsdag 15. mai 2019

Photo:  © EHF / Heimken, Hocevar, Lämmerhirt, Stadler.

 

 

Vipers døyvet skuffelsen over tapet i semifinalen i Final 4 på en god måte og reiste seg i søndagens bronsefinale og kunne juble for 3. plass i den gjeveste turneringen i håndballverdenen.

Emilie Hegh Arntzen var en av arkitektene i søndagens bragd som endte med seier 31-30 over Metz. I dette intervjuet forteller hun hvordan hun opplevde helga i Budapest.

 

 

Om hvordan totalopplevelsen av Final 4 var
Emilie sier:  «Vi hadde nok drømt om å spille en bedre kamp mot Györ enn det vi gjorde, men opplevelsen av å spille i Papp Laszlo Arena foran 12 500 tilskuere var selvfølgelig veldig gøy.  Det var stort og det var fint å kunne gjøre det sammen som lag og være med på noe så stort.  Det er ikke mange av oss som har vært med på noe lignende tidligere.»

 

 

Om trøkket og interessen inn mot Final 4-helga
«Nå kan jeg bare snakke for min egen del, jeg hadde ikke så mange oppdrag.  Det var sikkert mye på noen men jeg synes at vi var flinke så det ikke ble for mye. Ole sa at hvis det var for mange som ønsket intervju skulle vi si i fra.  Så det ikke skulle bli for mye inn mot den helga.  Det var mange av oss som opplevde Final 4 for første gang og det var egentlig nok å kunne forberede seg inn mot helga uten å måtte stille opp på for mye i tillegg.  Det ble aldri noe problem for oss at det ble for mye pågang.

 

 

Om det å spille foran så mange folk
«Jeg synes det bare er gøy med så mange på tribunen.  Det ble en sykt god atmosfære i hallen, mye bra stemning.  Jeg stenger alt ute når jeg er på banen, da får jeg ikke med meg at det er så mange.  Men vi vet jo at det er så mange tilskuere og at det er kult.  Vi var nok litt underdogs i håndballverdens øyne og selv om vi  hadde lyst til å prestere så følte jeg at vi kunne gå på banen og nyte det og spille uten press.  Vi hadde våre fans som heiet på oss og så visste vi at mange ville heie på det andre laget også, men det er vi så vant med.  Og vi har jo spilt på store arenaer før så det var egentlig bare gøy.»

 

 

Om å riste av seg skuffelsen etter tapet i semifinalen
«Da vi var ferdig med kampen mot Györ var vi skuffet over spillet vårt i førsteomgang.  Men hadde vi spilt bra de første 30 minuttene er det ikke sikkert at andreomgangen hadde blitt så bra som den ble. Så det er vanskelige å si, men vi visste at vi ikke tjente noe på å ta med skuffelsen inn mot kampen mot Metz.  For da kunne vi ende opp med å være veldig skuffet etter begge kampene.  Vi skulle spille en viktig kamp på søndag og kunne bli det tredje beste laget i hele turneringen – så det var fortsatt veldig mye å spille for.  Vi visste at vi måtte snakke oss ferdig om det som var kjipt og dumt i semifinalen og så måtte vi bare begynne forberedelsene på å møte Metz.»

«Metz var jo også i samme situasjon, så vi visste at jo mer vi var ferdig med lørdagskampen jo mer klar var vi for neste kamp.  Og hvis de ikke helt var ferdig med skuffelsen over tapet mot Rostov Don så måtte vi kunne utnytte det.»

 

 

Om kampen mot Metz
«Kampen mot Metz var spennende.  Det var en tøff kamp som var jevn hele veien.  Lagene byttet på å lede og jeg er stolt av hvordan vi stod frem på slutten når vi ligger under med to mål og bare fortsetter å jobbe og faktisk tar innpå, for så plutselig å lede med to.  Og at vi kan slappe av i de siste sekundene der for vi skjønner at vi har vunnet – det er en ganske herlig følelse!»

 

 

Om det å klare å ta hjem seieren når kampen er jevn
«Det var så deilig å vinne en så jevn kamp.  Det at vi klarer å være iskalde og ikke bli stresset av at det er jevnt.  Vi tror på det vi gjør og fortsetter og gir oss ikke før kampen er ferdig.  Det er selvfølgelig gøy å spille håndballkamper hvor man leder mye i viktige kamper og kan nyte det, men noe av det beste er å vinne de jevne kampene.  Hvor det har vært krig hele veien og så står vi der på slutten som vinnere.

 

 

Om skaden til Katrine
«Skaden til Katrine var selvfølgelig ingen hyggelig greie.  Det gjorde vondt å se henne ligge der og ha smerter.  Selv om man hele tiden ikke håper det verste så har jeg vært borti flere sånne skader nå og kjenner igjen situasjonen.  Jeg synes Katrine har taklet det veldig bra og er sikker på at hun kommer tilbake.»

 

 

Om prestasjonen med bronsemedaljer i Champions League
«Jeg vet ikke helt om jeg hadde trodd at dette var mulig før sesongen.  Jeg har selvfølgelig tro på laget og vi ønsker hele tiden å gjøre det bedre.  Men vi vet også at Champions League er tøft og at vi ender opp på tredjeplass allerede i den andre sesongen det synes jeg er stort.  Og det er jeg veldig stolt av.»