NM GULL!

Nye Jordal Amfi var vertskap for NM-finalene i håndball for første gang. Arrangøren og lagene hadde nok håpet på et større publikum, men Vipers-fansen hadde møtt opp i hopetall, og Vipers-jentene serverte håndball av ytterste, ytterste klasse.

Sånn hadde det ikke nødvendigvis trengt å gå, for det var laget fra Romsdalen som utvilsomt startet kampen best. Først sendte Mona Obaidli i vei et skudd som gikk via forsvaret og i en vakker bue over Katrine Lunde i Vipers-målet.

De rosas to første angrep endte uten nettkjenning. Først ble det dømt brøyt mot Nora Mørk, før Ine Karlsen Stangvik stoppet Ana Debelic sitt forsvar i det neste angrepet. Det gav de blå fra Rosenes by muligheten til å gå opp i en tomålssledelse.  Og også den muligheten tok Molde. Sherin Obaidli, linjespilleren, fikk ballen etter en Katrine Lunde-redning, og hun omstatte den i scoring.

I innledningen strevde Vipers-jentene litt, men det var ingen som så nevneverdig stresset ut av den grunn. Ikke før på stillingen 3-3 var Vipers ajour. Nora Mørk kom i høy fart på tvers av banen og vrei et skudd tilbake i motsatt nettvegg. Utagbart for Stangvik.

Nå fulgte lagene hverandre tett frem til på stillingen 6-6. Da takket Vipers-jentene for følge. Smått ufattelige åtte scoringer på rad avgjorde NM-finalen for denne gang. Gang på gang ble Molde-jentene kontret i senk, og Vipers-maskineriet hadde virkelig fått opp dampen.

Midt inni denne rekken, etter 15.03 og med 6-11 på lystavla prøvde Tor Odvar Moen seg med en timeout. Hvor suksessfull den var kan man diskutere, men det var i det minste et forsøk fra Molde-treneren.

For ting gikk fra vondt til verre. Faktisk skulle Molde score kun to mål de siste 15 minuttene av omgangen. Da Vipers skrudde til skruen et hakk eller to falt Molde-jentene helt fra hverandre. Redninger fra Katrine Lunde, skudd fra Ragnhild Valle Dahl, kantspillerne leverte fra øverste hylle. Alt stemte for de rosakledte.

Omgangens øyeblikk for alle med rosa i hjertet var da Vilde Kaurin Jonassen kom inn etter 22 minutter. Vipers-fansen lagde et leven uten like, og taktfaste rop med «Vilde, Vilde, Vilde» runget ut over Jordal Amfi. En helt fantastisk retur for kantspilleren som har vært borte fra håndballbanen en lang periode.

Da dommerne blåste i fløyta sto det 8-22 på lystavla. Vipers hadde mer eller mindre spilt Molde ut av hallen de første 30 minuttene, og Moen var nødt til å finne på noe veldig lurt dersom det skulle være håp om et utrolig comeback.

Det er vanskelig å rangere titler når man har tatt gull med Norge, i Champions League, og i det hele tatt. Jeg er fornøyd med alle titlene vi vinner. Vi er gode til å sette oss mål, og nå har vi klart det ene målet vi satt oss før sesongen. Det var å vinne cupgullet. Og det er naturligvis alltid veldig tilfredsstillende når man oppfyller målene sine, og man får en veldig god følelse av å ta gull.

Jeg vet, at når vi spiller som vi gjør i 1. omgangen, er det vanskelig å slå oss. Jeg syns Molde starter veldig bra og gir oss en vanskelig start på kampen. Men så maler vi på som bare vi kan, og da blir det tøft for Molde utover i kampen. 2. omgangen blir litt som den blir da vi i teorien avgjorde kampen allerede i 1. omgangen.

Vi er veldig på og gjør ting vanskelig for Molde. Vi gjør de riktige tingene i forsvar. Vi dekker spiller og vi dekker rom. Det blir veldig vanskelig å spille oss ut når vi spiller på den måten, og det skal et veldig godt håndballag til for å klare det. Jeg syns alle kan klappe seg selv på skuldra for en flott innsats, og for å ha levert nok et gull til Vipers.

Marta Tomac

Det ble tidlig klart at noe comeback var det bare å glemme. Det var helt tydelig at Ole Gustav Gjekstad hadde gitt Vipers-jentene beskjed om å senke risikoen, og å ta vare på ledelsen de hadde opparbeidet seg. Og sjefen fikk det akkurat som han ville.

For nå spilte Vipers mer eller mindre helt uten risiko begge veier. Overgangsmuligheter og sikre avslutningsmuligheter ble prioritert. I forsvar slapp de rosa til litt flere muligheter for å unngå unødvendige utvisninger. Det gjorde at ledelsen som Vipers hadde med seg fra den første omgangen holdt seg noenlunde stabil.

Gjekstad benyttet også muligheten til å benytte hele troppen sin. Lysa Tchaptchet, Silje Waade, Tuva Høve, og alle de andre fikk muligheten på parketten i Jordal Amfi. Og de tok alle muligheten sin. Spesielt Lysa Tchaptchet viste flotte tendenser. Den ene scoringen hennes viste virkelig hvor god hun kan bli. Et flott mottak, kjempesterk vending, og ballen klint opp i krysset. Flott scoring fra spanjolen!

Det er veldig gøy, og jeg syns det er kjempefortjent. I dag er Molde med kun i de første minuttene også ser vi oss aldri tilbake. Det er veldig fortjent å være Norgesmester, og jeg syns hele laget gjennomfører på en utrolig god måte.

Vi stopper veldig mye av spillet deres, og da spesielt linjespillet. De kaster bort mange baller, og det gir oss muligheten til å løpe overganger. Vi løper på en helt annen måte, og med en helt annen intensitet, enn det vi gjorde på onsdag, og vi var dødelig effektive i kontringsspillet. Og det vises i målprotokollen.

Nora Mørk

Det var to Vipers-spillere som endte kampen på 8 mål. Både Ragnhild Valle Dahl og Nora Mørk noterte seg for 8 scoringer. Sunniva Amalie Næs Andersen var like bak med syv scoringer. Håndballforbundet valgte Ragnhild Valle Dahl til Vipers’ beste.

Til slutt var det aldri noen tvil om hvor NM-gullet skulle gå. 20-38 til Vipers var en helt fantastisk prestasjon som sikret klubbens 5. seriegull på rad.

Vipers’ startoppstilling:

Målvakt: Katrine Lunde

Venstrekant: Sunniva Amalie Næs Andersen

Venstreback: Marketa Jerabkova

Midtback: Bella Gulldén

Høyreback: Nora Mørk

Høyrekant: Jana Knedlikova

Linjespiller: Ana Debelic