Vilde Jonassen om høstsesongen

Etter at første halvdel av sesongen ble avsluttet satt vi oss ned med Vilde Jonassen. Venstrekanten har fått mye tillit i høst, og hun har vært mer delaktig enn hun har vært de siste årene etter fødselen. Vilde forteller åpent om hvor frustrerende skadesituasjonen har vært, hvor vanskelig de økonomiske problemene var, og hvor godt det har vært å komme tilbake på håndballbanen etter albueskaden som satt henne ut av spill tidligere i høst.

Vilde! Kan ikke du ta oss gjennom hvordan høsten har vært? Nok en gang var det jo en sommer med store utskiftninger.

I høst syns jeg vi har svingt litt, men jeg syns vi har hatt fremgang hele veien. Det har, nok en gang, vært et relativt nytt lag som har måttet sveises sammen, men jeg syns vi har vist utvikling hele veien, og vi har et mye bedre samspill nå enn det vi hadde i begynnelsen av sesongen. Dynamikken og flyten i spillet er en helt annen, og det virker som om vi har lært hverandre å kjenne mer og mer for hver trening og hver kamp.

Du har vært med i Vipers i mange sesonger, og det har vært flere ganger der “halve laget” har blitt skiftet ut. Hvordan er det å måtte spille inn et helt nytt lag gang på gang?

Å bygge opp et nytt lag etter mange utskiftninger tar tid. Treneren må finne ut hva som fungerer, og vi som er ute på banen må lære hverandre å kjenne. Det er ikke gitt at, selv om man henter gode individuelle spillere, man finner tonen med en gang. Det krever mye jobb, mye trening, og haugevis med repetisjoner. Heldigvis er vi dyktige spillere som tilpasser oss og som lærer hverandre og kjenne, også har vi klart å skape et samspill litt etterhvert.

Og da vi endelig kom i gang og ting begynte å se litt lysere ut så kom skadene. Hvor frustrerende var det?

Da skadesituasjonen var som verst var det kjempefrustrerende. Vi hadde jo en periode der vi knapt nok hadde folk på benken, og man føler virkelig at alt går litt imot en. I tillegg fikk vi de økonomiske problemene i fanget på toppen av alt, og da måtte jeg virkelig grave dypt i det mentale arbeidet. Men det har vært utrolig deilig å se at vi har kommet gjennom det, og at vi har fått kamper som den hjemme mot både Rapid Bucuresti og Ludwigsburg i Champions League. Det er veldig betryggende, og det gir en ekstra selvtillit inn mot det som skjer etter jul.

Men mot slutten av høstsesongen kom flere og flere spillere tilbake, og dere ble flere på trening. Hvor stor forskjell utgjør det å kunne trene ordentlig?

Når vi begynte å få spillere tilbake i trening var det en veldig stor forskjell. Da får vi flere gode repitisjoner med tilnærma kampkvalitet. Forsvaret og angrepet er mer komplett, og vi slipper kantspillere som står i midtforsvaret eller rene skyggeøvelser. Det gjør noe med treningskvaliteten når man får spille med og mot gode spillere, og alt vi foretar oss blir mye mer effektivt.

Til slutt, hvordan syns du høsten har vært rent personlig?

Personlig har høsten vært grei. Jeg hadde en veldig god sommer og tok mange steg rent fysisk. Jeg føler at kroppen er litt mer seg selv, og jeg følte at jeg fikk en veldig god start på sesongen. Dessverre var jeg uheldig og fikk en albueskade og var ute en stund. Etter det har jeg følt meg litt rusten, spesielt i skuddsituasjoner, men det blir bedre og bedre. Jeg føler at jeg har opparbeidet meg den rutinen og erfaringen som trengs til at jeg fortsatt føler meg trygg. Det har også vært veldig gøy å få mer tillit i Champions League, og jeg føler at jeg takler det fint. Jeg føler meg bra, og jeg trives veldig godt med å spille for Vipers Kristiansand.