Guttetrening

Av: Atle Drøsdal

Alle høyere enn Vipers-jentene, og på ingen måter noen smågutter, ga de jentene til tider god motstand. Men de fikk også kjenne nivåforskjellen som jo er der. Spesielt gutta på streken fikk slite mot Christing «CH» Daland, Siren Othilie Gundersen, Maria Louise Hansen, og ikke minst rutinerte Kristine Lunde-Borgersen. Og spesielt i begynnelsen av treningen lyste frustrasjonen av unggutta. På spørsmål om hvordan det var å spille mot damene, svarte en av gutta «forferdelig…». 

Treningen var delt inn i bolker. Første del var en ren forsvarsøkt for Vipers. G16 kjørte angrep etter angrep, og damene delte gladelig ut juling til gutta. Etter en kort pause ble rollene byttet, og nå hadde trenerne Odd Ivar Hjetland og Lasse Løland gitt guttene sine instrukser om å ta i. Ikke tenke på at det var damer de spilte mot, og enkelt og greit bare trø til. Og det gjorde de. Men likevel, damene fra Vipers justerte angrepsmønstrene, og kom seg gjennom. Men de fikk så absolutt føle fysikken til veltrente unggutter! 

Til slutt spilte lagene en skikkelig kamp. Og her var silkehanskene lagt igjen på tribunen. Ikke snakk om at gutta skulle tape denne! Spesielt ikke etter at de på spørsmål til trener Løland fikk oppmuntrende svart om at i en skikkelig kamp, ja da hadde gutta vunnet på grunn av fysikken. Her hadde også førsteinntrykket hos gutta endret seg. Det var ikke lenger forferdelig. Nå hadde de blitt varme, og det var jo bare moro å spille mot damer! Men nå er det jo dette med teknikk og kondis og da. Og samme hva noen av gutta argumenterte etter ved kampslutt, så ble det altså tap. 

Om noen av lagene trodde dagens økt var ferdig her, så tok de skammelig feil. Lange, seige løpsøvelser sto for tur, og her skulle makspulsen presses. Og etterhvert lå både gutter og jenter flate på parketten. Og mens jentene kunne vende nesa hjemover, så ble guttene sendt ut på nye øvelser av trener Hjetland. Denne gangen var det spensthopp opp tribunene som ventet. Jeg er glad jeg ikke spiller håndball på G16…