En Vipers-bauta takker for seg.

Etter nesten 16 år i Vipers-systemet har Morten Løvø blitt en kjent figur for alle som er glade i Vipers. Forrige uke hadde Morten sine siste dager på kontoret i Aquarama før overgangen til en ny stilling. Vipers.no tok en prat med den avtroppende administrasjonssjefen

La oss begynne på starten. Fortell litt om hvordan du startet i Vipers, og veien til den jobben du har nå.

Jeg begynte i Vipers-systemet allerede i 2005. Da som assistenttrener for Vipers’ sitt daværende rekruttlag i 2. divisjon. Jeg ble hovedtrener for de laget allerede det andre året mitt, da tok nemlig Peder Langfeldt, som var hovedtrener, steget opp til A-laget.

Da jeg i 2009 flyttet hjem igjen til Kristiansand etter ett år i dansk håndball fikk jeg jobben som spiller-/trenerutvikler i Våg Håndballklubb, og hadde egentlig ikke så mye med A-laget å gjøre. Men etter hvert krevde det mer og mer, og det ble naturlig at jeg brukte mer tid på A-laget enn på breddeavdelingen.

Fra 2011 til 2013 var jeg assistenttrener for A-laget, under daværende hovedtrener Thomas Hørlyk. Da Terje Marcussen kom inn som daglig leder i 2013 tok jeg steget over i administrasjonen og ble administrasjonssjef. Det ble på mange måter hovedrollen i klubben, og det er en stilling som har utviklet seg voldsomt med flere forskjellige hatter siden den gangen.

Hva innebærer det å være administrasjonssjef i en klubb som Vipers?

Det innebærer mye forskjellig og er utrolig variert. Hovedområdet dreier seg om hjemmekamper og alt som hører til det: Frivillige, privatmarked med billetter/sesongkort, rigg, media osv.

I tillegg ligger det mange klubbadministrative oppgaver i rollen. Blant annet kontakt med ulike forbund, overganger, kommune, regnskap osv. Samt bistand til daglig leder og salg/marked.

Du har vært med på litt av en reise sammen med Vipers. Hva er de største forandringene på dine år i klubben?

Den største forandringen er hvor mang flere som bryr seg om klubben, og hvor mange som har noe med klubben å gjøre. Da tenker jeg først og fremst på supportere og tilskuere, men også antall frivillige på hjemmekamper og i apparatet rundt selve laget.

De sportslige resultatene har jo også gått i takt i riktig retning med årene, og det har skap større krav fra trenere, media, fans, og spillere.

Inntoget av EHF og Champions League var en voldsom forandring. Her ble det stilt helt andre krav til arrangement og en hjemmekamp enn det vi var vant til fra nasjonale kamper. Men vi har løst de utfordringene også.

Hva har den største oppturen vært? Er det i det hele tatt mulig å komme unna Final 4 og bronsemedaljen?

Nei. Det er definitivt Final 4 som har vært høydepunktet, i hvert fall sportslig. Ingenting har kommet i nærheten av den helga i Budapest.

Går det an å finne en skuffelse i denne årelange oppturen du har vært med på?

Helt ærlig? Nei. Det har vært en «klyp meg i armen»-reise fra dag nummer én. Dersom jeg absolutt må nevne noe må det være tapet mot Craiova i EHF Cup-finalen i 2018.

Hvor går veien videre for deg?

Jeg bytter egentlig ut håndball med fotball.

Fra og med 1. februar har jeg jobbet i et lokalt firma her i Kristiansand som heter PST Sportsanlegg AS. Her har jeg stilling som prosjektleder med hovedfokus på kunstgress. Jobben min blir å følge opp levering av kunstgressbaner fra A til Å. Jeg har kun hatt et par dager i den nye stillingen min, men jeg synes allerede det er utrolig spennende, og jeg har blitt tatt godt imot av en utrolig bra gjeng!

Fra 1. februar var det Mette Ødegård Solevåg som tok over Mortens gamle jobb. De siste årene har Mette vært én av to materialforvaltere i klubben, men mest kjent er hun for å ha startet vår suksessfulle håndballskole tilbake i 2018. Den er hun fortsatt leder for, og hun kommer til å fortsette med det i tillegg til sin nye stilling. Mette er godt kjent for alle, og vi ønsker henne lykke til i sin nye jobb!