– Jeg er veldig takknemlig for at jeg har så engasjerte foreldre!  

Foreldrene til Karoline Olsen er ivrige supportere på alle kamper.

Skrevet av Trond Sørøy

26 september 2017.

 

Foreldrene til Karoline Olsen, Jonna Olsen og Anne Johnsen har fulgt karrieren til Karoline tett siden hun spilte sin første turnering som 5-åring.   Anne trente -92 generasjonen i AK28 hvor storesøster til Karoline, Kristine og Vipers-spiller Vilde Jonassen spilte.

Karoline ble dermed dratt tidlig med i haller på treninger, turneringer og kamper.  Mamma Anne var treneren til Karoline fra hun var 6 år gammel.   Pappa Jonna hadde i denne perioden flere styreverv i AK28.

Første turnering for Karoline.

 

– Karoline har vokst opp som hele lagets «lillesøster» på storesøsters og Vildes lag, forteller mamma Anne. – Ettersom Vilde og Karoline i AK28 hadde samme midtbackposisjon , ble Vilde tidlig et stort forbilde for Karoline.  At de nå deler samme posisjon i Vipers er kjempegøy. Og det har nok fordeler også, med trygghet og godt samarbeid på trening og kamper.

– For Karoline er vi nå begge to kun stolte supportere, som følger ivrig med.  Men hun synes det er gøy, bra og trygt og setter veldig pris på det.

 

Stolte foreldre.

 

– Det å være heiagjeng-supporter er kjempegøy, forteller pappa Jonna.  – Det har gitt oss mange flotte venner, fine turer og vi er utrolig takknemlige og heldige som har vært omringet av flotte håndballspillere. Det er gøy å være med!

– Det var en selvfølge at da Karoline ble tatt ut til den første EM-kvaliken til Kutausi i Georgia så ble vi med, sier Anne.  – Og siden har det blitt 4 mesterskap:  EM i Makedonia, OL i Georgia,  VM i Slovakia og EM i Slovenia.  I tillegg til turneringer i Frankrike, Danmark og Sverige. Det har vært knallgøy og har gitt oss utrolig mange flotte håndballvenner fra hele Norge .

 

Heiagjengen LK98.

 

– At Karoline nå jobber målrettet for å være med i Viperstroppen er spennende og sinnsykt lærerikt for henne, sier Jonna.  At hun får prøve seg og trener med et av Norges beste lag er jo en drøm for alle ungjenter.

– Men samtidig tøft til tider, sier Anne .  – Som «minsten» på laget og med 5-9 års aldersforskjell i forhold til  lagvenninnene vil nok prestasjonene svinge litt , men for en arena å lære og bli tøff i.  Vi støtter opp hele familien så godt vi kan!

Vilde og Karoline.

 

– Det at mamma og pappa har vært, og fortsatt er, veldig flinke til å stille opp har betydd utrolig mye for meg, forteller Karoline Olsen. – Mamma trente meg i ca 10 år i AK28, og det er ingen tvil om at hun har brukt mye tid i hallen ettersom at hun også trente min storesøster.

– Jeg tror både mamma og pappa, på denne tiden, brukte nesten all fritid på håndball. Mamma som trener for to lag og pappa verdens mest lojale supporter og som aktiv i styret.  Jeg aner ikke hvor mange ganger pappa har vært med meg opp i hallen en tidlig søndags morgen, men det er mange.

Stolt mamma.

 

– I tillegg har de latt meg og storesøster leke med ball og spille i stua. Vi fikk ikke øve på skudd, men det var lett å glemme seg så beklager for alle speilene og lampene som gikk opp i gjennom, humrer Karoline.

– Det var mange som spurte meg om ikke det var kjedelig å ha med foreldrene mine over alt når det gjaldt cuper og reiser. Men det syntes jeg ikke. For det første så var jeg så vant til det, og for det andre har det vært utrolig kult å dele alle håndball-opplevelsene mine med de.

 

Stolt pappa.

 

– Da LK98 startet og jeg skulle spille mine første landskamper i Frankrike reiste de ned for å heie. Det syntes de var utrolig gøy, og jeg syntes igjen det var kult å få dele opplevelsen med mamma og pappa. Siden den gang har de vært med på alle de fire mesterskapene vi har spilt samt de fleste samlingene med kamper.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg har så engasjerte og støttende foreldre!  Det har betydd utrolig mye for meg, forteller Karoline.

 

 

 

.