– Som lag er Vipers best trent i Norge. Uten tvil!

.

25 april 2017.

Ole Christian Bjerkeset Kristiansen er 26 år gammel og fysisk trener i Vipers Kristiansand.  Han vokste opp i Lier i Buskerud og hadde Kenneth Gabrielsen som håndballtrener som 14-åring.  Ole Christian er samboer med Jeanett Kristiansen, som spiller på Vipers.  De har samme etternavn men er ikke gift.

– Min idrettsbakgrunn er hovedsakelig fra fotball og jeg spilte bl.a. i Strømsgodset i  5 år, forteller Ole Christian til vipers.no.  Jeg har 2 år ved Norges Idrettshøyskole og har studert idrettspsykolog på høyskolen i Oslo. Ved siden av har jeg tatt og tar stadig nye sertifiseringer og kurser. Personlig trener, crossfit-coach, lederskap og performance rettet mot idrett er eksempler på kurs jeg har gjennomført de siste årene.

– Faktisk startet Kenneth sin trenerkarriere da min håndballkarriere nærmet seg slutten, forteller Ole Christian. – Jeg spilte håndball på Lier G89/90, og Kenneth overtok  jobben som hovedtrener for oss i 2004.  Da var jeg 14 år.

– Allerede den gang var han en sykt dedikert mann, som fikk oss til å trene vanvittig mye og hardt. Men vi var også et av Norges beste lag under Kenneth. Jeg valgte fotballen og Strømsgodset – og spilte derfor bare et års tid for Kenneth.

– Noen år senere kjøpte Kenneth PT-timer av meg på Elixia, og jeg var personlig trener for Kenneth i 2-3 år.  Derav kom jobben i Glassverket og nå Vipers, sier Ole Christian.

– Jeg tok jobben som fysisk trener i Glassverket i 2014 gjennom Kenneth. Jeg var med å ta sølv i Grundigligaen og fikk kvalik til Champions League.

 

– Min rolle i Vipers er fysisk trener, sier Ole Christian.  – Jeg har ansvaret for den fysiske treningen til jentene.  Det innebærer mye.  Styrketrening, skade-forebyggende trening, utholdenhet, kosthold og ernæring osv.  Det er mange faktorer som spiller inn på den fysiske formen til en idrettsutøver.

– I mitt første år i Vipers har jeg brukt mye tid på å bli kjent med jentene. Styrker/utfordringer/hverdag/hvordan de responderer på diverse trening og belastning osv.

– For meg er det viktig å individualisere så godt som mulig for hver enkelt spiller og person, forklarer Ole Christian. – Både i form av utviklingsområder for den aktuelle spilleren, men også i form av skadehistorikk og fysiske utfordringer.

– Generelt sett har jeg 1-2 fysiske økter med jentene i uka under sesong. Vi trener felles i 2-3 grupper, med 5-8 spillere i hver gruppe. Jeg følger alltid opp 1 spiller i hver gruppe ekstra nøye – og rullerer på dette i forhold til behov.

– Vi har kun 1 spiller ute med skade for øyeblikket, opplyser Ole Christian.  – Det er Annick Lipman som var uheldig og tråkket på en ball under trening.  Men hvis det skulle skje at en spiller blir satt ut av håndball pga en skade, så følger jeg opp den spilleren ekstra nøye flere ganger i uka.

 

 

.

– Med våre landslagsaktuelle spillere sparrer jeg med Olympiatoppen, og det vil bli mye mer av det neste sesong tipper jeg. Vi går gjennom utviklingsområder for hver enkelt, og legger en plan ut ifra det.

– Det viktigste er uansett kommunikasjon med spillerene. Fysisk form er ferskvare. I den forstand at du kan få deg en smell på trening eller kamp, som gjør at vi må forandre på den planlagte fysiske treningen dagen etter eller i perioden som kommer.

 

– Da Kenneth ringte meg og sa at han skulle ta over det laget som satset mest i Norge, og ønsket å ha med Jeanett og meg, så virket det interessant, forteller Ole Christian. Han sa «Men da må dere flytte på dere Ole».  Jeg svarte » Jeg trenger ikke flytte til Larvik. Det er bare 50 minutter unna».

– Historien ble annerledes.

– Jeg fikk jobb som fysisk trener i Vipers, en god stilling. I tillegg er jeg ansatt på Aquarama trening som leder for personlig trening og har ansvaret for avdelingen.

– Det er kort vei hjem, og Sørlandet er ikke så verst, så da passet det fint å starte et nytt eventyr her nede sammen med Jeanett og andre mennesker.

– Det skal nevnes at Terje Marcussen og Peder Langfeldt gjorde et kjempegodt inntrykk på Jeanett og meg da vi besøkte klubben, og det lyste profesjonalitet og hårete mål her nede. Det liker jeg! sier Ole Christian entusiastisk.

– Da vi kom til Vipers var jentene ikke godt nok trent. Vi hadde noen fysiske tester for å se litt hvor landet lå, og det var ikke bra. Ikke for en klubb som ønsker å bli Norges beste.  I ren prosentregning så økte vi treningsmengden til jentene med ca 60%.  Startet allerede dag en med dette.

– Mange var skeptiske til treningsregimet vårt, inkludert vårt medisinske team i tverrfaglig helse.

– Men å trene mye betyr ikke at vi skal trene oss ned i grøfta hver dag og miste huet, forteller Ole Christian. – Vi planlegger treningsperiodene nøye, og vi legger individuelt tilrette for hver enkelt spiller. Har vi tøffe intervaller på planen en dag, så kan det være spillere som setter seg på sykkelen istedenfor, og det kan være spillere som står over økten. Alt ettersom hva hver enkelt tåler av treningsmengde. Likevel hadde jentene fellesøkter hver eneste dag 1-2 ganger om dagen, og de måtte ofte opp 06:00 for å løpe intervaller. I både sol og regnvær.

– Det var ingen av jentene klagde på dette. Ihvertfall ikke mye. De var på en annen siden strålende fornøyd med all treningen! Responsen og tilbakemeldingene fra jentene var kjempebra, og de likte profesjonaliteten i treningskulturen vi var i ferd med å skape. De stod virkelig på! Det er jeg imponert over.

– Det var også en stor fordel at det kom spillere inn i troppen med en god treningskultur i bagasjen.

– Resultatet ble at jentene kom i kanonform. Noen hadde mer fremgang enn andre, men absolutt alle hadde fremgang. De ble sterkere og mer bevegelige, og orket å løpe mye mye mer.

 

 

– Vi har hatt lite skader denne sesongen, sier Ole Christian fornøyd. – Som håndballspiller har du alltid vondt. Det er en tøff sport. Nærmest kampsport i mine øyne. Men vi hadde få skader som holdt jentene ute fra spill og trening, og få dustete skader som muskulære ting og overbelastning.

– Nå er vi er på slutten av en ekstremt tøff sesong, hvor de fleste jentene har trent mer enn de noen gang har gjort. Likevel har vi EN spiller ute med skade per dags dato.

– Det er jeg imponert over og fornøyd med. Jentene har vært profesjonelle og dyktige! Flere har studier og fulltidsjobber ved siden av, og lever ikke av håndballen. Noe som gjør det enda mer imponerende.

 

– Vi løp både Glassverket og Larvik fullstendig i stykker i sesongens to siste kamper.

MEN! påpeker Ole Christian.  – Vi har masse å gå på. Vi skal bli best trent i verden, og det skal være fryktelig slitsomt å møte oss.

 

– Vi har en spillergruppe med store ambisjoner. Både som lag og som enkeltspillere.  De vil opp og frem alle sammen og forstår hvor viktig den fysiske treningen er for en håndballspiller.

– Men når det er sagt, så er det håndballspillere de er, og det de elsker mest av alt er å være på håndballbanen, sier Ole Christian.

– Det er ikke alltid det er like motiverende med løp 07:00 på morningen og tunge fysiske økter i tøffe perioder. Likevel er de alltid profesjonelle og gjør det de skal, men alle idrettsutøvere trenger en push iblant. De er flinke til å sette krav til hverandre også – ofte uten at de er klar over det selv.

 

– Som lag er Vipers best trent i Norge. Uten tvil, forteller Ole Christian. – Ser du på kampene mot Storhamar, Byåsen, Glassverket og Larvik i vårsesongen, så er det tydelig.

– Vi har også flest spillere tilgjengelig og lite skader.

– Glassverket og Larvik har vært ute i champions league med et tøft kamp-program, og er litt unnskyldt. Det er noe vi selv (forhåpentligvis) må prøve å håndtere på best mulig måte neste sesong.

 

 

– Vipers blir så gode som Vipers ønsker å bli. Fortsetter de den fantastiske jobben de gjør rundt klubben, så er alt mulig! Vi er avhengig av at klubben opprettholder satsningen i årene som kommer. Sånn er det i all lagidrett om du vil hevde deg.  Rent sportslig tror jeg vi er på rett vei.

– Selvfølgelig er det realistisk med gull i Norge, påpeker Ole Christian. Om det kommer neste sesong, eller sesongen etter det, får vi vente å se. Det tar tid å bygge noe stort og en vinnerkultur. Men så klart er det realistisk!

– Når det gjelder Champions League. Først må vi kvalifisere oss. Men Midtjylland kom til kvartfinale i år og tapte med 4 mål mot et av verdens beste lag. Hvorfor skal ikke Vipers kunne gjøre det samme?

 

 

– Jeg trives godt i Kristiansand og i Vipers. En gjeng med dedikerte og dyktige mennesker i klubben – og en fantastisk spillergruppe. I tillegg har håndball-feberen tatt helt av i byen her. Jeg er takknemlig for at jeg får være en del av det og jeg har skrevet under for en sesong til, avslutter Ole Christian Bjerkeset Kristiansen.

 

 

 

 

.