– Jeg fikk lov til å være bitter og sur i 2 uker
Josefine Intelhus ser fremover etter korsbåndskaden.
Torsdag 9. august 2018.
Talentfulle Josefine Intelhus (19) er ny i Vipers denne sesongen. Hun markerte seg godt i eliteserien som keivhendt skytter for Stabæk forrige sesong og har vært en viktig brikke på juniorlandslaget LK98 sammen med Henny Reistad, Karoline Olsen og Eline Fagerheim.
Josefine startet sin håndballkarriere i Haslum som 6-åring. Der spilte hun i 10 sesonger før hun meldte overgang til Stabæk som 16-åring.
Josefine så frem til å spille VM i sommer og Champions League med Vipers i høst. Men en hendelse under en landskamp på Hamar spolerte drømmene hennes
Røk korsbåndet
– Det var under oppkjøring til mesterskapet, begynner Josefine Intelhus, – vi spilte kamp mot Sverige på Hamar. Som jeg husker det nå, jeg har på en måte forsøkt å glemme det, så kom jeg innover i banen og så skulle skyte hoppskudd, jeg landet på ett ben og vred kneet innover. Og da røk det fremre korsbåndet.
Føltes tungt
– Det var selvfølgelig veldig tungt, sukker Josefine. – Jeg følte jeg hadde trent veldig godt hele sesongen og alt var rettet mot det mesterskapet, det var det jeg tenkte på. Og så skjedde det her og det var som en drøm som ble skikkelig knust. Man hadde en plan den sommeren og det var å spille mesterskap og det var det siste vi skulle gjøre med det laget. Det så jeg skikkelig fram til og gledet meg til. Og så gikk det ikke som en hadde sett for seg i det hele tatt. Det var skikkelig tøft.
Orket ikke å se lagvenninnene spille
– For å være helt ærlig så klarte jeg ikke å følge jentene under mesterskapet, innrømmer Josefine. – Det var veldig vanskelig. Jeg fikk med meg litt her og litt der men det var ille nok det egentlig.
Fikk ikke lov til å sture
– Jeg går til Håvard Moxnes og han sa at jeg fikk 2 uker på meg til å være lei meg, bitter og sur så får jeg komme meg opp etter det. Da tenkte jeg egentlig okei, det er ikke noe vits å være frustrert, en får ikke gjort noe med det. Så jeg skjønte etter hvert at jeg må bare se fremover, sier Josefine.
Røk korsbåndet som 15-åring
Josefine kjenner godt til situasjonen med å gå skadet, hun var igjennom en opptreningsperiode for røket korsbånd da hun var 15 år.
– Det er en stund siden sist jeg røk korsbåndet, jeg husker datoen godt, det var 26. april 2014. Sist var det venstre kne, nå er det høyre kne. Det er jo bra på en måte at det ikke var samme kneet, forteller hun.
Venter på operasjon
– Jeg er ikke operert enda for jeg fikk en blodpropp i leggen på grunn av skaden. Så jeg går på blodfortynnende og da kan man ikke operere før det har gått en viss tid, forklarer Josefine. – Det er egentlig det jeg går og venter på nå. Jeg har vært hos Håvard Moxnes og tatt tester og jeg er sterk nok i knærne for operasjon. Nå vil jeg egentlig bare få operert sånn at en føler at man kommer i gang. Håper at det blir i løpet av august, det er det jeg krysser fingrene for.
God oppfølging i Vipers
– Jeg føler meg i veldig trygge hender i Vipers. Ole fysisk trener er kjempeflink og han har hjulpet Marta tilbake og det har gått veldig bra. Det blir veldig bra den oppfølgingen jeg kommer til å få der. Jeg har trent mye med Tom Morten Svendsen de siste sesongene, og kommer nok til å ha kontakt med han også videre. De har sagt de skal bistå meg hvis det er noe jeg trenger hjelp til. Jeg føler det er mange som passer på meg og det er godt å vite, smiler Josefine.
Ute i 12 måneder
– Jeg satser på å være tilbake for fullt fra neste sesong. Det blir sikkert mer og mer håndball etter jul håper jeg, at jeg blir med mer og mer på treninger, så må jeg bare ta det gradvis. Jeg er ganske sikker på at jeg får beskjed om hvordan ting skal gjøres, jeg skal høre på de så jeg ikke gjør noen feil, presiserer hun. – Det er Ole og de som har peiling på dette.
Vil være med mest mulig
– Jeg må sette meg noen mål denne sesongen så jeg ikke bare blir den jenta som er skadet, forteller Josefine. – Jeg skal prøve å være med så mye som mulig fra starten av. Når det har gått ett par måneder og jeg kan kaste litt ball igjen så trener jeg samtidig med jentene så jeg får vært sammen med de. På den måten kommer jeg kommer litt inn i det.
Blir litt utenfor
– Det er jo selvfølgelig ikke helt optimalt å gå skadet i en ny klubb, det er jo ikke det man vil være. Og uansett om man er ny eller ikke så blir man litt utenfor når man ikke er med for fullt på håndballtreninger og kamper. Men jeg satser på at dette skal bli bra.
Blir sterkere mentalt
– Jeg har lyst til å se hvor god jeg kan bli og da må man bare prøve å tenke positivt når det har skjedd noe som det her. Man blir veldig sterk av det, det husker jeg fra forrige gang også, at en blir sterk både fysisk og mentalt. Så det må jeg huske på nå, jeg må bare jobbe på så kommer jeg meg tilbake, jeg har gjort det før. Det er det jeg tenker nå, at jeg må ha bein i nesa og bare kjøre på, forteller Josefine målrettet.
Flytter denne uka
– Jeg flytter til Kristiansand på søndag. Jeg har heldigvis søkt skole så da har jeg noe å gjøre dette året også. Ett års studie i kommunikasjon og medieproduksjon på UiA, så det blir spennende, sprudler Josefine.
Kommer til å trives
– Jeg har vært her nede 3 ganger, og jeg merker at det er en veldig fin gjeng med hyggelig jenter. Så det vil ikke bli noe problem, de passer godt på meg. Byen er også kjempefin så jeg kommer til å trives godt dette året selv om jeg ikke får spilt håndball. Dette kommer til å bli veldig bra, smiler Josefine, som gleder seg til å gjøre sørlending av seg.
