Vilde Jonassen er en av de spillerne med lengst fartstid i den rosa drakta. 27-åringen har vært i klubben siden 2012, og har vært med på hele reisen fra Karusshallen til Aquarama, til 3. plass i Champions League, og nå banker hun kanskje på døra til A-landslaget?

-Jeg syns det er utrolig lærerikt å være med i landslagssystemet, og jeg har vokst masse ved å være på rekruttlandslaget. Nåløye man må igjennom for å få en plass på A-landslaget er utrolig trangt. Norge er veldig privilegerte som har så mange dyktige håndballspillere. Hovedfokuset mitt er alltid å utvikle meg selv, og å bli en bedre håndballspiller. Forhåpentligvis holder det til en plass på seniorlandslaget i fremtida.

Dersom vi skrur tida noen år tilbake finner vi en ung energibunt som løp rundt på Hellemyr. Mamma og pappa fikk en «håndfull» ifølge Jonassen. Den energien måtte kanaliseres inn i noe, og valget falt på håndball. Vilde ble beskrevet som en uredd og rask håndballspiller, som raskt fant seg til rette på banen. Og det var mange som så talentet hennes.

Allerede som 10-åring var smilet på plass, og håndball i hendene.

-Det er ikke så mange som tror det nå, men opprinnelig var jeg midtback, sier Jonassen. Da jeg hospiterte med Vipers som 19-åringen ble jeg omskolert til ving. Det ble tidlig identifisert at jeg hadde et talent som kantspiller, og det skiftet er noe jeg er veldig glad for i dag.

Vipers er nå, som da, alltid på jakt etter unge, lokale talenter. Vilde ble funnet mens hun spilte for moderklubben sin, AK28, samtidig som hun gikk på toppidrettslinja ved KKG.

-I begynnelsen var det skummelt. Det var utrolig stort å få lov til å trene med så gode spillere, og ufattelig stort for ei lokal jente å få den muligheten. Da jeg var ferdig med videregående trente jeg kun med Vipers, mens jeg fortsatt spilte kamper for AK28.

I 2011 spilte Vilde for AK28, og i NM fikk bydelsklubben lov til å møte Vipers. Vipers vant med 22 mål, men Vilde satt seks baller i nettet!

Etter det så verken Vipers eller Jonassen seg tilbake. Åtte sesonger har det blitt i den rosa drakta så langt, og den sesongen vi har lagt bak oss er kanskje den beste i lynvingens karriere. Tidlig i sesongen var Vilde det eneste valget på venstrekant, og hun grep den muligheten med begge hender.

-I et lag ønsker man aldri at noen er skadet, men i begynnelsen av sesongen fikk jeg mye spilletid da de andre kantene slet med skader. Det gav meg en selvtillit jeg aldri har hatt før. I tillegg til det har jeg jobbet utrolig mentalt, og det føler jeg virkelig har gitt meg mer ro både på og utenfor banen.

Ole Gustav Gjekstad har mange ganger skrytt av venstrekanten. Både av modenheten hun viser på banen, ansvaret hun tar, og skuddteknikken hennes.

Som 12-åring i Nesjar Cup. Selv utendørs på grus ga Vilde Jonassen alt hele tida.

-Jeg har blitt en mye bedre håndballspiller under Ole Gustav. Han er utrolig detaljert i analysearbeidet, og er flink til å lære bort det som trengs for at vi skal bli bedre. Spesielt har vi jobbet med skuddteknikk denne sesongen, og det har definitivt gjort en stor forskjell.

I vinter sikret Vipers seg Jonassens signatur på en ny treårsavtale. Det sikrer klubben en spiller som alltid leverer det man forventer, både på og utenfor banen.

Vilde i kjent positur etter nok en scoring fra sin kantposisjon.