Vår kjære Silje Waade har vært på ute i den norske fjellheimen, og har sendt oss et reisebrev så vi alle kan ta del i den fantastiske turen.

Hei og god sommer! 

Sommeren i år er annerledes på mange måter, og jeg skal for første gang på mange år ha Norgesferie. Det landet vi bor i er utrolig vakkert, og jeg har benyttet deler av sommeren til å utforske den norske fjellheimen. Sammen med et par av jentene på laget (Malin og Andrea) ,pluss noen gode lagkamerater fra landslaget (Vilde Ingstad, Sanna Solberg og Ingvild Bakkerud), bestemte oss tidlig for at vi ville utfordre oss selv litt, og gjøre noe vi ikke var så vante med. Vi skulle på fjelltur. Når jeg sier fjelltur så tenker du kanskje, det er jo ikke så utfordrende. Men det var nemlig ikke noen dagstur vi hadde tenkt oss ut på, det var en firedagers tur med tre overnattinger i telt og med en sekk av det tyngre slaget. Det var noe få av oss hadde noe erfaring med. Jeg lyver ikke når jeg sier at antall netter i telt på den turen er antall netter mange av oss har hatt i telt til sammen de siste ti årene! Vi fikk oss litt av en reise. Hold deg fast og bli med på turen!

Før turen. Seks glade og forventningsfulle jenter.

Reisedag. 

Jeg og Andrea startet turen fra Kristiansand i en flott Skoda lånt av G-bil selvfølgelig! Vi skulle plukke opp Ingvild på Kongsberg, før turen gikk videre opp til hytta til foreldrene til Sanna. Hytta ligger på Nesfjellet, i et hyttefelt som heter Tverrlia. Det er drøye seks timer fra Kristiansand. Cirka halvveis stoppet vi innom Kongsberg hvor Ingvild hadde lagd omelett til oss. Det falt i god jord hos to sultne turister. Gode og mette kjørte vi videre langs svingete veier og ankom hytta på kveldingen. Der møtte vi Vilde, Sanna og Malin som hadde kjørt fra Oslo litt tidligere på dagen. Slik juni hadde vært så langt hadde vi jo i god tro pakket med oss både shorts, singlet og solkrem. Vi hadde nemlig planlagt å skulle gå i solskinn. Det vi fort skjønte den kvelden var at værgudene ville det annerledes, og værmeldingen meldte intet mindre enn 19 mm nedbør for morgendagen! Vi holdt oss fast ved planen om å gå ut neste morgen og la oss med mottoet «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær»

Dag 1. 

Det plaskregner. Vi står opp klokka ni, lager frokost og arrangerer felles pakking av sekker. Som jeg antydet i innledningen så hadde ikke alle verdens største erfaringsbank, og vi måtte lene oss litt på de to i turfølget som hadde vært ute på en tur eller to før. Vi får snurpet sammen sekken, kledd på oss og fikk båret utstyret ut i bilen. Det plaskregner fortsatt. Vi kjører til en parkeringsplass ei lita mil fra hytta og parkerer der. Turen herfra til Langedrag var første etappe. Ut fra kartet vi hadde skulle det være cirka 12 kilometer til Langedrag, langs rødmerkede stier. Vi hadde valgt ut den tydeligste og tykkeste stien på kartet fordi disse skulle være godt merket og fine å gå langs. Etter å ha gått bare en times tid var vi alle gjennomvåte, trodde vi. Det skulle vise seg at det vi trodde var gjennomvåte ikke var i nærheten. Fire timer senere, i konstant regn, kunne selv ikke den nye gore-tex jakken holde unna for vannet. De spretne stegene fra stein til stein over bekker for å unngå å bli våt på beina var byttet ut med en slags protestmarsj rett gjennom bekkene i stedet. De fine stiene vi hadde gått langs på starten av turen var heller ikke til å få øye på noen steder. Den fine, tykke røde streken viste seg å være et par påler som var slått ned med en kilometers mellomrom langs myrene vi gikk å trasket rundt i. Lunsjpausen denne dagen ble en-to-tre, sett ned sekken, åpne brødet, på med litt smøreost, lukk sekken før oversvømmelse, og spis mens du går. Vel fremme ved Langedrag regner det fortsatt. Vi skulle sove i telt. Et telt skal jo tåle regn, men ut fra mengden nedbør var vi veldig usikre på om vi i det hele tatt rakk å sette opp teltet før vi hadde fått en dam på størrelse med Mjøsa inne der vi skulle sove. Langedrag er jo en naturpark med overnattingsmuligheter, og vi bestemte oss raskt at vi skulle høre om de hadde et rom ledig hvor vi kunne tørke opp, og tilbringe første natt. Det var fullt. Alle utenom Vilde hadde vel egentlig allerede rukket å glede seg til å sove inne. Vilde synes jo vi kunne sove i telt nå som vi først hadde det med oss. Vi gikk ut av resepsjonen og begynte å lete etter steder hvor vi kunne få slått opp teltet for natten. I det vi er på vei ut møter på ei dame som sier at de har en leilighet hvor de som eide gården før pleide å bo. De hadde nå brukt leiligheten til kopplam, så det luktet litt fjøs der, men de kunne fint stelle i stand den i en fei hvis vi var interessert. Det kunne jo ikke blitt bedre! Jeg tror kanskje damen vi møtte skjønte ganske fort at disse må vi få under tak, det trenger ikke å bli så veldig hyggelig ute i telt i natt. Jeg tror hun rett og slett syntes litt synd på oss. Real turmaten vi hadde pakket med for middag ble også byttet ut med en nydelig treretters. Det som så ut til å bli en ganske dårlig start på turen endte på best mulig vis. Vi ble guidet til leiligheten, sengeplasser for alle, og ei stor og trivelig stue. Tørkerom hadde de også. Det var kanskje det vi jublet høyest for! Vilde, som egentlig hadde mest lyst til å sove ute, pakket ut soveposen sin for å finne ut at hun hadde glemt å pakke den vanntett. Den kunne vires opp og var kliss våt. Hun måtte innrømme at det kanskje var hun som skulle være mest fornøyd med at det ikke ble soving ute den natta. 

Dag 2. 

Vi våknet opp til litt lettere vær og trasket ned i tørkerommet der stort sett alt hadde tørket opp. Frokosten fikk vi servert og brukte den første delen av dagen til å sjekke ut alle dyrene de hadde i naturparken. Det var alle mulige gårdsdyr og en del ville dyr som moskus, gaupe og rev. Ingvild og Sanna hadde tatt turen til resepsjonen for å høre om noen der hadde litt erfaring med ruta vi hadde valgt og om vi kanskje skulle gjøre om litt etter den litt dårlige erfaringen av stivalg dagen før. Målet for dagens etappe var å gå så langt inn mot Hallingnatten som mulig. Hallingnatten er Nes kommunes høyeste fjell. Det ligger 1614 moh. Vi fikk anbefalt å ta turen offroad over fjellet, i stedet for å gå langs slike «stier» vi hadde gått langs dagen før. Offroad krever jo litt mer orientering med kart og kompass, men han i resepsjonen mente vi ville få en bedre opplevelse og bedre terreng ved å gå over fjellet. Ut på tur igjen og gjett hva som skjer. Det begynner å regne. Det hadde vært ganske ålreit vær tidligere på dagen, så vi ble fort enige om at dette måtte være en slags forbannelse. Uten å nøle bar det opp på fjellet. Ifølge kartet skulle vi kunne gå et stykke langs stier her også, før vi måtte over på kart og kompass. Det stemte. Disse stiene var også stier, ikke myr og påler slik som dagen før. Fjellskoene mine hadde drukket så mye vann dagen før at ved lunsjpause den dagen hadde sålen skilt seg fra skoen. Jeg hadde med et par ekstra, men de var korte og egnet seg ikke til det terrenget vi skulle ferdes over. Eneste mulighet var å prøve å lappe det sammen. Utrolig hva sportstape kan brukes til! Det ble en etappe på cirka 12 kilometer denne dagen også. Selv om terrenget var noe lettere møtte vi på noen flere høydemeter denne dagen. Disse høydekurvene på kartet fant vi fort ut kunne bety mye opp og ned selv om linjene ikke var så tette. Alle fikk prøvd seg med kart og kompass og jeg vil si at alle bestod med glans. Vel fremme ved et vann bestemmer vi oss for å campe. Det som stort sett hadde vært grått vær var byttet ut med blå himmel og solnedgang. Denne kvelden var bare helt magisk. Rett foran oss så vi toppen vi skulle bestige dagen etter, motsatt vei gikk sola ned. Vakkert var det. Det ble tidlig kveld for slitne kropper. 

Dag 3. 

Vi våknet tidlig, det var varmt inne i teltet. Det gjorde ingenting fordi det kunne bare bety en ting. Det var sol! Forsiktig åpner jeg ytterteltet. Det var blå himmel så langt jeg kunne se. Yes, endelig skulle jeg kanskje få bruk for shortsen og singleten jeg hadde pakket. Jeg delte telt med Malin som også hadde våknet. Vi åpnet teltet i begge ender og fikk litt gjennomtrekk og slumra litt videre. Etterhvert ble det også liv i de andre teltene og det var på tide med frokost. Havregrøt laget på vann og pulverkaffe, noe så nydelig! Vi nøt frokosten og brukte god tid til å planlegge dagens etappe. Vi skulle gå opp på Hallingnatten, ta lunsjen der, og gå ned til et vann vi hadde blitt fortalt var fint. Campen ble pakket ned og vi satte kursen mot Hallingnatten. Etter to timer var vi på toppen. For en utsikt! Vi satte oss ned her, smurte oss med solkrem og bare nøt. Etter et par timer på toppen var det på tide å gå videre for å komme seg ned mot vannet vi hadde sett oss ut for dagens camp. Turen denne dagen var fin fra start til mål. Vel fremme ved camp var det bare å sette opp teltet, sette på primusen for å koke vann og spise middag. Etappen denne dagen ble på cirka 11 kilometer, noe vi alle kjente var nok. Hofter, skuldre og rygg syntes også de kunne få en pause fra tung sekk og stramt hoftebelte denne kvelden. 

Dag 4.  

Siste dag av turen og bare en kort etappe på rundt seks kilometer til parkeringsplassen der vi hadde parkert bilene. Vi ville at denne etappen skulle være litt kortere fordi vi skulle spise en bedre middag på hytta, og nyte ettermiddagen/kvelden. En dusj var det også flere av oss som gledet oss til. Det går stort sett ikke en dag uten at vi dusjer til vanlig, nå var vi mange som var på dag fire og fem uten dusj! De snaue 6 kilometerne var gjort unna på to timer. Malin hadde mistet sine nye Oakley-solbriller den første dagen av turen, så da vi krysset innpå stien vi hadde gått første dag leita vi Oakleybriller for harde livet. Ingen Oakleybriller å finne, og Malin måtte for andre gang på turen forsone seg med at de var sporløst forsvunnet. Slitne bein gledet seg veldig over at denne etappen hverken gikk langs myr, var lang eller inneholdt særlig mange høydemeter. En utmerket sluttetappe som sørget for at både æren, humøret og kroppen var noenlunde i behold da vi kom oss tilbake på hytta. Kort oppsummert en tur som ga mersmak. Utmerket turfølge som til tross for regn, regn og atter regn beholdt humøret. Tusen takk for turen til turfølget, gleder meg til gjentakelse. I en ellers hektisk hverdag hadde kroppen og sjela godt av to pust inn og ut i norsk fjelluft.

Sommerhilsen fra Silje.