Emilie Hegh Arntzen har vært i Vipers i fire år nå, og tidligere i vår ble det klart at Emilie søker nye utfordringer i Romania og CSM Bucuresti. Vipers.no tok en prat med Skiensjenta nå som sesongen er over og nye eventyr står for tur.

Først og fremst må vi begynne i Budapest, Emilie. Kan du ta oss gjennom dine tanker om det som skjedde i Laszlo Papp-arena i helga?

Å spille Final4 var en helt syk opplevelse. Vi har alltid trua på oss selv, og at vi kan vinne alle kampene vi spiller, men at vi skulle stå igjen med Champions League-gull etter denne sesongen er for sykt til i det hele tatt å tenke på.

Emilie Hegh Arntzen jubler for scoring mot Randesund i en cupkamp tidligere denne sesongen.
Foto: Terje Refsnes

Det har vært et uttalt mål at Vipers skulle vinne Champions League innen 2023. Hvordan føles det at man faktisk klarte det?

Det er selvfølgelig veldig stort, og noe jeg enormt stolt over å ha vært med på. Jeg tipper mange har tenkt på det som et hårete mål, og det forstår jeg, for det er ingen enkel oppgave å vinne Champions League. Jeg synes vi har hatt et utrolig bra lag denne sesongen, og ting klaffet virkelig for oss i Final4. Men det er alltid viktig å sette seg mål å strekke seg etter, men dette har vært et tøft mål som vi klarte å oppnå. Det er helt utrolig, og noe vi er utrolig stolte over.

Spesielt i semifinalen spilte du en vital rolle, da du kom inn og var med på å åpne opp CSKA-forsvaret. Hvilke tanker gjør man seg når man sitter der på benken? Og hvordan var det endelig å få komme utpå der å gjøre en forskjell?

Man er veldig nervøs når man sitter på benken. Jeg synes på mange måter det er verre å sitte på benken enn å spille selv, med tanke på nervøsiteten i hvert fall. Men vi har mange gode spillere, og det har vært en stor styrke denne sesongen at vi har hatt et utrolig godt lag. Å kunne bytte inn tre-fire spillere som tilfører noe annet uten å svekke kvaliteten har vært en kjempestyrke.

Det å komme inn på banen etter å ha satt på benken en stund kan være en fordel. Man får muligheten til å se an forsvaret, se angrepsspillet, og man klarer å se åpninger man kanskje ikke ser når man løper rundt på banen. I tillegg er det viktig at man tar sjansen når man først får den.

Emilie mottar blomster og hilsen for å ha vunnet mesterskap med Norge
Foto: Terje Refsnes

Nå går turen, som vi alle vet, til CSM Bucuresti. Hvordan vil du oppsummere dine fire år i Vipers-trøya?

Det har vært fire helt fantastiske år, og jeg føler at vi har tatt steg og nådd nye milepæler hvert år. Den første sesongen jeg var i Vipers prøvde vi å kvalifisere oss til Champions League. Vi klarte det, men vi kom oss ikke videre fra gruppespillet og endte opp i EHF Cupen der vi spilte oss helt til finalen.

Sesongen etter tok vi enda noen steg og nådde helt til Final4 der vi tok bronsemedaljene. Forrige sesong begynte også bra, men vi var litt uheldige etter jul, i tillegg til at sesongen ble ødelagt av Covidpandemien.

Også kroner vi denne sesongen med å vinne Champions League. I tillegg til at vi har vunnet alle titlene som kan vinnes i Norge. Det har vært en helt fantastisk reise både på og utenfor banen, og jeg har blitt kjent med så mange fantastiske mennesker både på og utenfor banen.

Hva er den største forskjellen på Vipers, både på og utenfor banen, nå kontra da du kom til klubben?

Først og fremst har fått spilt håndball sammen mye lenger. Hver spiller har fått mer erfaring i internasjonal håndball og vi har vokst sammen som lag hver eneste sesong. Vi har vært med på å gjøre hverandre bedre, og jobbet sammen mot dette målet som vi endelig oppnår. Det er helt vilt.

Og i forlengelsen av det forrige spørsmålet; hvordan har Emilie Hegh Arntzen utviklet seg på de fire årene? 

Det er vanskelig å si, men man vil jo hele tida forbedre seg, og jeg føler at jeg er en annen spiller nå enn da jeg kom til Vipers. Men sånn føler jeg det blir når man spiller med så gode spillere. Da kreves det mye av deg på trening, og man må være påskrudd hele tiden. Jeg føler definitivt at jeg har blitt en mye bedre håndballspiller i årene mine i Vipers.

Emilie Hegh Arntzen og Malin Aune etter å ha vunnet seriefinalen mot Storhamar.
Foto: Terje Refsnes

Hvorfor var dette det riktige tidspunktet å prøve seg i utlandet på?

Nå vet jeg jo ikke om dette er det riktige tidspunktet, men jeg føler meg klar for å prøve noe nytt. Jeg har alltid tatt sånne valg som dette litt senere enn andre på min alder. Det har alltid fristet å spille i utlandet, men jeg har ikke følt meg klar for det. Nå føler jeg at jeg har vokst både som person og håndballspiller, og jeg er så klar som jeg kan få blitt.

Jeg gleder meg til å komme til en ny kultur, en ny måte å spille og tenke håndball på. Det gir nye utfordringer som man ikke får i de trygge omgivelsene hjemme. Nå må jeg påpeke at det ikke er noe som er dårlig i Vipers, men jeg har lyst å utfordre meg selv ved å dra utenlands.

I tillegg gir det en trygghet at jeg nok en gang kommer til en ny klubb sammen med Malin [Aune], og det er morsomt at det skjer nok en gang uten at vi visste at den andre snakket med den samme klubben.

Har du allerede nå gjort deg opp noen tanker om hvordan det blir å flytte til Romania og en helt ny klubb?

Det har jeg ikke rukket å tenke så mye på enda, men jeg tror det blir veldig spennende, og jeg har skikkelig trua på at det blir bra. Vi må rett og slett ta det som det kommer når jeg har fått flyttet ned og kommet meg på plass.