I januar signerte hun for Vipers, i hele vår storspilte hun for Follo i Rema 1000-ligaen, og sommeren startet like så greit med gull i U20-VM og en plass på «all-star»-laget i det mesterskapet. Kristiansandsjenta Martine Kårigstad Andersen har hatt litt av et år så langt, og nå tar hun fatt på en ny sesong i nye omgivelser.

Unnder hyllesten av store idrettsprestasjoner lørdag var Kårigstad Andersen i sentrum av begivenhetene. Hun ble hyllet for sin innsats under U20-VM, og hun ble tatt imot som én av Vipers’ nysigneringer før sesongen 2022/23. Vipers.no fikk en kort prat etter hyllesten var over.

Dette må være stort å komme hjem til, Martine? Masse folk og god stemning på Torvet i hjembyen.

Ja, dette var utrolig gøy. Jeg er utrolig glad i byen Kristiansand, og når man ser på dette havet av rosa gleder jeg meg skikkelig til å ta fatt på en sesong i den rosa drakta.

Du har hatt en fantastisk vår, og nå kommer du hjem og får en ganske annen rolle som ung i et lag som har vunnet Champions League to sesonger på rad. Hvordan tror du det blir?

Først og fremst skal jeg lære. Jeg skal lære masse, fortsette å utvikle meg, også får vi se hvor det ender. Det er ikke nå jeg skal være best, så jeg får ta all den læringa jeg kan få.

Men det er vel ikke til å stikke under en stol at du gjerne vil bidra på banen også? Hva slags spiller er det Rosabanden får se når du får muligheten til å entre Aquarama?

De får forhåpentligvis se en uredd spiller. Og det vil jeg vise gjennom både å utfordre forsvaret på fart og hurtighet, men også på skudd fra bak i banen. Jeg skal vise hva jeg kan, og hvis jeg gjør mitt beste så er det godt nok. Jeg har tenkt å bruke de minuttene jeg får godt.

Utvikling er åpenbart nøkkelordet før sesongstart. Nå har du fått kommet hit og fått se hvordan laget trener i noen dager. Hva er den store forskjellen på et «ordinært» Rema 1000-liga lag, og det å trene med noen av verdens beste håndballspillere?

Nå har jeg som kjent vært i Follo og alt er helt annerledes her. Det er mye større tempo, bare i oppvarmingslekene så er det mye høyere tempo og intensitet, og det er en veldig forskjell på absolutt alt man gjør. Ikke bare på banen, men utenfor også er alt mye mer profesjonelt og tilrettelagt enn det jeg har vært vant til.