«Jeg har aldri vært med på en sånn stemning i Aquarama som det var i kveld» -Marta Tomac

Ei av jentene som sto igjen lengst på banen etter at Champions League-avansementet var sikret lørdag kveld var Marta Tomac. Trønderen tar seg alltid til alle supporterne, hun signerer velvillig på både det ene og det andre, og hun tar alle selfiene som blir spurt om. Da alle pliktene var over tok Tomac seg tid til en prat med Vipers.no, og #22 var som alltid snakkesalig.

Hva vippet kampen i vår favør, Marta?

Først og fremst vil jeg si at det rett og slett var utrolig deilig å vinne kampen, og at vi sikret avansementet til kvartfinalen. Den satt langt inne, men jeg syns vi kom til den andre omgangen med en helt annen innstilling enn i første. Vi bestemte oss for at vi skulle gi alt, og at vi, først og fremst, skulle være tøffere i forsvar, lage flere frikast, og få dem til å gjøre noen tekniske feil. For å få til det var vi nødt til å styre dem der vi ville, istedenfor at vi skulle reagere på systemene som ble satt i gang.

I angrep handlet det litt om å spille som et kollektiv. Før pause ble det veldig mye en mot en, mens vi etter pause klarte å starte som et kollektiv før vi satte opp gode situasjoner en mot en. Da vi klarte å løse det begynte vi å spise inn ledelsen litt etter litt, og jeg tror vi alle hadde troen på at vi kom til å klare det. Vi følte at vi var et bedre håndballag og at vi hadde mye mer å gå på. 

Da vi klarte å få frem det vi hadde innabords klarte vi å vippe kampen i vår favør, men vi hadde ikke klart det uten støtten fra tribunen. Jeg har aldri vært med på en sånn stemning i Aquarama som det var i kveld. Det er så mye enklere for oss når publikum er i det humøret der, og det gir oss en ekstra glød og intensitet i spillet vårt. At så mange kom hit i påskeferien var helt fantastisk, og vi setter utrolig stor pris på støtten vi fikk.

Vi har snakket litt om mentalitet tidligere denne sesongen, men vi må trekke det frem igjen. Finnes det noen grense på hva slags situasjoner dere kan dra dere ut av?

For meg handler det i bunn og grunn om at vi har troa på at vi er bedre. Vi kan så utrolig mye bedre enn det vi viser i alle deler av spillet både her og i Ungarn forrige helg. Når vi klarer å løfte forsvaret, og klarer å stå sammen, får vi de enkle målene i angrep. Jeg vet at vi snakker mye om forsvar, men alt starter med det som skjer der. Vi tar med oss den følelsen og det kollektivet som skapes i forsvar opp i angrep. Det er umulig ikke å bli smittet av den følelsen, og når vi har den i begge ender av banen er det fryktelig vanskelig å stoppe oss. 

Også hjelper det naturligvis at vi har matchvinnere i begge ender av banen. Det er alltid noen som drar lasset litt ekstra, men det er kollektivet som bestemmer seg og vipper kampen i vår favør.

Ja, for i dag var det en laginnsats som vendte kampen?

Det tror jeg vi kan si. Vi får den energien og tettheten i forsvaret og hjelper Katrine til å gjøre noen redninger, også redder hun 2-3 skudd som det kun er hun i hele verden som redder, men det vet vi at Katrine gjør når det trengs som mest. Så bortskjemte er vi faktisk.

Nettopp Katrines redninger gjør at vi får de enkle målene som gjør at vi ikke må slite og kjempe for hver eneste scoring, og at vi slipper å gå i tøffe dueller hele tiden. Det som er så godt er at vi har så mye mer å gå på. Jeg føler oppriktig at dette ikke er i nærheten av toppnivået vårt.

Har dere vist toppnivået deres denne sesongen?

Ja, det tror jeg. Borte mot Esbjerg var i hvert fall fryktelig nærme, og nettopp den kampen viser hva som skjer dersom hele laget er påskrudd og våkne i alle faser av spillet. Vi har spillerne til å slå hvem som helst, vi har rutinen som trengs, og jeg syns det er sykt imponerende at vi klarer å stå i det.

Vi vet at vi starter litt tregt og at vi blir bedre og bedre utover sesongen. Det er rutinen og kollektivet som skinner gjennom når det trengs som mest. 

Som på slutten av kveldens kamp?

Nettopp. Det er noe med å ha Katrine bakerst i mål. Når motstanderen kommer til et avgjørende skudd blir armen litt kortere. En høyrehendt spiller som blir tvunget til å ta det skuddet fra høyrebacken mot verdens beste målvakt? Katrine har overtaket der, og man forventer nesten at hun skal redde den.

I motsatt ende er det Lois som skal avslutte sånne angrep, og jeg syns hun burde gjøre det, og få muligheten til å gjøre det, mye oftere. Hun har et ekstremt bra skudd.