– Jeg er takknemlig for at de har hjulpet meg så mye!

Mandag 29. januar 2018.

 

Marta Tomac ble korsbåndskadet foran sluttspillkampene mot Larvik i våren 2017.  Det tar normalt 9-12 måneder å komme tilbake etter en slik skade. Marta trener mye og ofte og legger ut mye av treningshverdagen sin på instagram.  Det har hun fått gode tilbakemeldinger på fra andre håndballspillere i samme situasjon, og da spesielt unge jenter som bruker videoene som motivasjon i sin vei tilbake til håndballen. I dette intervjuet forteller hun om perioden med opptrening.

 

 

Har begynt å trene forsiktig med laget
– I treningsarbeidet nå gjør jeg egentlig alt, men uten så mye fysisk kontakt, forteller Marta.  – Jeg deltar litt med laget nå, fortsetter hun.  – Jeg er med på oppvarming og på øvelser som jeg kan delta på, hvor jeg ikke ødelegger for mye for laget ved å være med.  Jeg har begynt med kontrollert kontakt, at en spiller står og dytter meg litt i trening på håndballbanen.  Jeg gjør styrkemessig så å si alt som det laget gjør.

– På håndballbanen gjør jeg også alle typer bevegelser, løper med ball, skyter og er med på de ulike fasene.  Men det er fortsatt uten kontakt så det er vanskelig å være med mye sammen med de andre spillerne.

 

2 økter med Ole
– Jeg er med laget på 2 treninger i uka, sier Marta.   Så har jeg 2 ganger i uka hvor jeg har med fysisk trener Ole med håndballspesifikke bevegelser i hall.  Resten er styrke og løp.  Så planen er  godt fylt opp.

 

 

Olympiatoppen
– Det er Olympiatoppen i Oslo som har fulgt meg tettest, forteller Marta. Jeg har vært i Oslo annenhver uke helt siden operasjonen og har trent med Håvard Moksnes som er fysioterapeut  og spesialist på korsbånd, Claude Lebreux (teknikk og motorikk) og Benjamin Jensen som er fysisk trener på landslaget.  Det er de som har hatt hovedansvaret for opplegget. Jeg føler de tre har hatt ekstremt mye å si for motivasjonen, fremgangen og utviklingen jeg har hatt opp gjennom de 7 mnd med opptrening. Og jeg føler meg veldig heldig som får jobbe med de beste i Norge på dette området!

 

– Jeg har vært i Oslo ca annenhver uke og fått et nytt opplegg hele veien.  Jeg har tatt nye steg hver gang, det har egentlig bare vært en stigende kurve hele tiden frem til for en uke siden.  Da fikk jeg treningsnekt i noen dager pga at senen hadde blitt litt overbelastet.  Men da var jeg syk så da slo jeg to fluer i ett smekk egentlig. Nå er alt bra igjen med kneet, og jeg fortsetter videre der jeg slapp før sykdomsperioden.

 

 

Takknemlig
– Jeg er veldig takknemlig for at de har hjulpet meg så mye.  Ole her i klubben har tatt over opplegget for håndballspesifikke bevegelser.  Så jeg er med Ole i hall ca to ganger i uka.  Han har blitt litt mer inkludert og har også kontakt med Claude i Oslo.

 

Gått utrolig bra
– Da jeg skadet meg i fjor sa jeg at jeg skulle spille i løpet av neste sesong, sier Marta.  – Det har gått utrolig bra med kneet og de er veldig positive på at det kommer til å bli helt bra.  Man sier jo gjerne at det tar 9-12 måneder og vi nærmer oss at det er 9 måneder siden jeg skadet meg.  Man må ta en vurdering, selv om man fysisk er klar er det ikke sikkert hodet er helt med.  Så det gjenstår og se.

 

Stresser ikke med comeback
– Men jeg velger ikke å stresse med noe comeback men ønsker heller å være sikker på at både knærne og hodet er 100% før jeg er med igjen for fullt, sier Marta.  – Man har sett nok av eksempler på at spillere har begynt for tidlig.  Så selv om det har gått veldig bra så tror jeg det gjelder å se an og være litt smart.  Og se hvor mye man får ved å være med denne sesongen versus å velge å vente.  Jeg har veldig lyst til å komme i bra form og at jeg kan være med ordentlig når jeg først blir meg igjen.  Jeg ønsker ikke å være med halvveis, understreker Marta.

 

 

Maks 2×5 min spilletid
– I starten vil det bli maks 2×5 minutter spilletid.  Og så bygger man videre.  Og da er vurderingen om det er noen vits å være med på siste åtte kampene i sesongen for å spille 2 x 5 minutter, 2 x 10 minutter osv pr kamp. Og ikke få trent ordentlig som man kanskje ønsker.  Så det blir en vurdering man tar, både med de i Oslo og her i klubben.

 

En erfaring rikere
– Jeg har blitt en erfaring rikere, og har valgt å bruke denne nedturen som motivasjon og læring til å komme enda sterkere tilbake. Nå har jeg gjort alt det jeg skal og jeg føler kroppen er bra.  Så jeg har ikke lyst til å ødelegge det ved å risikere noe ved å skynde meg tilbake for et sluttspill, sier Marta.  – Så vi får se.  Men samtidig jeg har jo litt lyst til å spille håndball igjen.  Jeg er litt redd for at fornuften ikke seirer, men vi får se når den tid kommer.

 

Fokus på detaljer
– Det er en læring i dette her, en erfaring man helst skulle vært foruten men som en må se på som læring, sier Marta.  – En prosess hvor man hele tiden kan utvikle seg på andre områder og ha fokus på litt andre ting som skole og samtidig som man trener godt har mulighet til å gjøre andre ting.

– Jeg har nok utviklet meg masse i den nøyaktigheten jeg har hatt på trening og det å være fokusert på hver minste detalj.  Det er noe som var nødvendig også.  Det har vært en stor utfordring, men jeg har valgt å ha fokus på det å være nøyaktig og gjøre ting ordentlig.  Jeg tror det har vært en av suksessfaktorene at jeg har lært kroppen min veldig godt å kjenne.  Hvis jeg kjenner en dag at knærne er slitne har jeg valgt å hoppe over en trening.  Og det sier de på Olympiatoppen også at det kan være mye av grunnen til at det har gått så bra, forteller Marta.

 

 

Dro til Kroatia
– Jeg har hatt sykt mange flinke folk rundt meg, skryter Marta.  – Jeg tror også en av suksessfaktorene var at jeg dro til Kroatia tidlig, før det var gått en måned.  Og var på et ”rehab-senter” der.  Der hadde  jeg 2 timer trening hver dag og det i en periode hvor man egentlig ikke kan gjøre så mye.

– De har fulgt opp korsbåndskadde idrettsutøvere mange ganger og jeg fikk veldig mye ut av det.  Man får noen som motiverer deg til å trene og du har aldri en lik trening.  Det var veldig viktig for meg i den perioden.  Jeg fikk trent mye og fikk gjort mye der nede og det tror jeg var en bra base.

 

Bra valg
– Det var et bra valg jeg gjorde ved å dra ned dit, sier Marta.  – Jeg følte Håvard på Olympiatoppen var litt skeptisk til at jeg skulle være borte så lenge.  I Kroatia så spiller man igjen etter 6-7 måneder ved en korsbåndskade.  De er ofte litt mer aggressive i opptreningen, men på det senteret jeg var på så var de veldig tilhenger av den norske tankegangen med 9-12 måneder.  – Men de var sykt flinke med å tilrettelegge og variere og på den måten få meg til å ha den motivasjonen hele tida. Og jeg fikk også veldig gode tilbakemeldinger fra Håvard da jeg kom hjemme fra sommerferien i Kroatia. Så det var gøy og motiverende for jobben som skulle gjøres videre.

 

 

Har hatt god oppfølging
– Jeg er veldig heldig sånt sett og jeg tror det er få som har denne oppfølgingen.  Når jeg er i Oslo er det tre menn som følger med på hver øvelse jeg gjør, filmer og jeg er utrolig glad for det.  Og her har jeg Ole.  Man er heldig som er en del av det norske landslaget når man blir skadet, avslutter Marta Tomac.