Karine Emilie Dahlum, den lokale nykommeren.

I rekken av nye spillere er det ei jente som skiller seg litt ut fra de andre; Karine Emilie Dahlum er Våg-jente og har gått gradene helt fra hun var 9 år gammel. Vipers.no tok en prat med den unge bakspilleren.

Først og fremst, fortell oss litt om Karine Emilie?

Jeg er 20 år gammel, fra Kristiansand. I tillegg til å spille håndball for Vipers studerer jeg til en bachelor i sykepleie ved UiA, samt at jeg jobber på et omsorgssenter når jeg har muligheten til det. Å kunne ta en utdanning ved siden av håndballen er noe jeg veldig glad for. Ellers er jeg som de fleste andre jenter på min alder. Aktiv, og glad i å være sosial med både familie og venner.

Når startet håndballkarrieren din, og drev du med andre idretter i tillegg?

Jeg var et aktivt og ivrig barn. Da jeg var seks år startet jeg å spille fotball. Senere, da jeg var ni år gammel, begynte jeg å spille håndball i tillegg. Jeg fant fort ut at håndball var utrolig gøy, og i 2016 bestemte jeg meg for å legge fotballskoa på hylla og satse for fullt på håndball.

Hvordan har veien din vært frem til at du i vår signerte en treårskontrakt med Vipers?

Som Våg-jente, klubben jeg har spilt i siden jeg startet med håndball, har jeg fått gode læringsopplevelser og muligheter gjennom hospitering, før jeg nå fikk tilbud om å ta steget opp i Vipers-troppen på full tid.

Hva er dine styrker på håndballbanen, og er det noe du kan bli enda bedre på?

Jeg er rask og har god spilleforståelse. Samtidig er jeg fortsatt ung og i stadig utvikling, og jeg ønsker å bli bedre på absolutt alt både angreps- og forsvarsmessig.

Kan du si noe om ambisjonene dine for den kommende sesongen?

Jeg trener hardt og vil melde meg på i konkurransen om laget som tas ut. Jeg vil gjøre meg til et godt alternativ for å spille. Fremover vil jeg jobbe videre med det mentale og tekniske, og bli en bedre spiller individuelt og kollektivt.

Dere startet håndballtreninger igjen denne uka, hvordan har det vært å komme i gang igjen?

Det har vært utrolig gøy å komme i gang med håndballtrening igjen. Jeg har kjenner det har vært en lang pause, men nå er vi endelig i gang og jeg ser veldig frem til seriestart.