Å vinne trofeer er noe enhver ung håndballspiller drømmer om, og som Vipers-spiller får man muligheten til å gjøre nettopp det. Heldigvis vet Vipers-jentene å ta vare på de mulighetene de får.

Det var heltente Vipers-jenter som entret banen i Oslo Spektrum før dagens cupfinale.

Den første omgangen startet med mange scoringer og høyt tempo. Jentene fra Kristiansand så best ut i åpningen, og ledet både 2-0 og 3-1 tidlig i kampen. Først satt Malin Aune ballen i mål etter en nydelig kontringspasning fra Marta Tomac, før mål fra Silje Waade og Vilde Jonassen ga Vipers en tidlig ledelse.

På stillingen 5-2 etter mål av Heidi Løke og Marta Tomac tok Storhamar timeout. Den timeouten gav en vitamininnsprøytning for Hedmarkslaget som kjempet seg tilbake i kampen. Fra 8-4 ledelse til Vipers satt Storhamar ballen i nettet bak Andrea Austmo Pedersen hele fem ganger før Vipers igjen noterte seg for scoring. Det gav stillingen 8-9, og da så Ole Gustav Gjekstad seg nødt til å bruke en timeout.

Etter timeouten kom Henny Reistad inn til comebacket sitt. Etter å ha vært skadet i hele høst var det gledelig å se Reistad tilbake i den rosa drakta. Hun noterte seg raskt for en scoring, og gav Vipers en 11-9 ledelse med snaue ti minutter igjen av den første omgangen.

Resten av omgangen var det Vipers som var i føringen. To mål fra Heidi Løke og to til fra Henny Reistad fastsatte pauseresultatet til 15-11, etter en variabel første omgang fra jentene i rosa. Den andre omgangen startet på verst tenkelige vis for Vipers.

Storhamar startet omgangen med å score to mål, ved henholdsvis Elise Skinnehaugen og Kristin Venn, før Vipers-jentene noterte seg for scoring. Henny Reistad fintet seg igjennom, men ble taklet sånn at dommerne så seg nødt til å gi en 7 meter. Den satt Emilie Hegh Arntzen sikkert i mål.

Like etter straffescoringen fikk Arntzen muligheten fra distanse. Og det var, etter at Arntzen hadde slitt litt med skuddene, deilig å se ballen fyke i nettet bak en ellers god Stine Lidén i Storhamar-buret.

Etter en Silje Waade-scoring fikk Emilie Hegh Arntzen nok en gang muligheten fra straffemerket. Igjen endte det med mål, da sto det 19-13 og trygg ledelse til Vipers. Selv om Storhamar aldri gav opp satt man med følelsen at kampen var avgjort.

Ti minutter inn i den andre omgangen kom Sunniva Næs Andersen inn på venstrekanten. Hun viste frem skuddrepertoaret sitt, og satt inn tre mål på rad med tre forskjellige skuddtyper. Da sto det 22-15 på tavla i Oslo Spektrum med drøye 15 minutter igjen å spille.

Herfra og ut var det mer eller mindre en transportetappe for jentene i rosa. De personlige feilene økte i frekvens og man var ikke like effektive verken i angrep eller i forsvar. Storhamar kappet åttemålsledelsen i to, og reduserte til 27-23 med seks minutter igjen å spille. Da Kristin Venn fikk muligheten fra kanten og satt ballen i mål til 27-24 tok Ole Gustav Gjekstad en ny timeout.

I timeouten tok Gjekstad grep og satt inn førsterekka igjen. Da Emilie Hegh Arntzens skudd ble reddet rett etter timeouten, og Tonje Enkerud satt ballen i mål i det påfølgende angrepet begynte virkelig pulsen å løpe løpsk i Spektrum. I de neste Vipers-angrepene fortsatte jentene i rosa å bomme.

Heldigvis for Vipers stengte Andrea Austmo Pedersen buret. Redninga på skuddet fra Kristin Venn på stillinga 27-25 var utrolig viktig. Da Henny Reistad i det neste angrepet fintet seg igjennom og skøt opp i nettaket kunne man endelig puste igjen. 28-25 med et minutt igjen å spille gjorde at kampen var avgjort.

Emilie Hegh Arntzen satt den endelige spikeren i Storhamar-kista, da hun snappet et utspill fra målvakten og satt ballen sikkert i mål. 29-25. Det gav ville jubelscener i Oslo Spektrum da Vipers-jentene sikret sesongens første trofé.